Hilja Huru.
KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

.

I 2017 har kvener og samer hvert sitt jubileum. Felles for jubileene er at de markerer hvordan disse to nordlige folkene gjennom å organisere seg hver på sin kant sto opp mot fornorskingen, og bidro til at norske myndigheter beveget seg bort fra assimilering og norsk enspråklighet som et ideal.

Hilja Lisa Huru, johtaaja
Leder for Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund

Fornorskingen er et tema som setter sitt preg på samenes og kvenenes festdager. Det ble et tema på samefolkets dag, og når kvenene nå forbereder kvenfolkets dag 16. mars nevnes det rundt omkring i de kvenske lokalsamfunnene. Fornorskingen er felles historie, men i det ligger også kimen til en framtid hvor vi sammen styrkes til å møte felles utfordringer – gjennom å granske det som skjedde.

Både kvenske og samiske politikere har nå over lengere tid fremmet ønsket om en sannhetskommisjon og ber om at det tas et endelig oppgjør med fornorskingen. Partiet SV har tatt tak i denne saken og fremmer den nå for Stortinget. Noe er gjort for å bøte på skadene fornorskingen har etterlatt seg, og selv om samfunnet rundt oss i større grad favner om det samiske og kvenske, så settes disse to folkene delvis på siden i en norsk virkelighet og i en norskspråklig offentlighet.

Kan vi få vårt oppgjør med fornorskingen, en politikk som ødela våre trespråklige samfunn i nord, er det håp om at Nord-Norge igjen kjennetegnes ved at det er regionen hvor tre stammer møtes, hvor samisk, kvensk og norsk kultur er vevd inn i hverandre og eksisterer side ved side og at språkene hver dag brukes og høres om hverandre. Når svært mange av oss bærer alle disse tre identitetene i oss, tar på kofta på 6. februar, synger «Hyvän illan» på 16. mars og vifter med det norske flagget på 17. mai, så bør alle tre kulturer og alle tre språk være synlige og hørbare i vår felles offentlighet, og igjen bli en naturlig og integrert del av en norsk aktualitet og hverdag.

6. februar i år var som alltid en flott dag. Jeg feiret dagen på min arbeidsplass UiT – Norges Arktiske Universitet, Campus Alta. Nydelige kunstverk ble avduket, to store veggmalerier med to pionerer: Elsa Laula Renberg og nordlysforskeren og fysikeren Kristian Birkeland. Rundt omkring danset små og store kofter i alle regnbuens farger. Samefolkets dag har blitt en viktig markeringsdag der samer, kvener, nordmenn og andre feirer det samiske folket og det er en dag som også markerer mangfoldet Norge er satt sammen av. Som kven og representant for det kvenske folket ble jeg også rørt av den inkluderende holdningen overfor kvener som var merkbart på denne samiske festdagen.

Jeg feiret bl.a. sammen med representant for Norske Samers Riksforbund og kollega Inger Elin Utsi og vi fikk snakket sammen om hvor viktig det er at de to folkene her oppe i nord støtter hverandre – ikke minst på våre markeringsdager. Og kvenske sosiale medier flommet over av gratulasjoner.

Jeg gleder meg nå til neste fargerike festdag 16. mars som feirer det kvenske folket, men som akkurat som 6. februar bidrar til å tegne et bilde av det nordlige mangfoldet. Vår statsminister holdt en flott tale på samefolkets dag 6. februar og tok opp fornorskingspolitikken og hvordan den tvang mange til å legge bort språk og kultur. Jeg håper statsministeren i sin hilsen på kvenfolkets viktigste festdag viser samme forståelse og respekt for kvenenes opplevelser og traumer fra internatene og fornorskingen. Fornorskingen er noe vi kvener og samer har gjennomlevd sammen, og både samer og kvener kjemper med nebb og klør mot effektene fornorskingspolitikken fremdeles har på våre kjære hjertespråk.

Vi er altså inne i et festår som markerer et opprør og en motreaksjon mot fornorskingen, både for samer og kvener. Det som skjedde i 1917 hadde også avgjørende betydning for kvenene. Det samiske oppreisingen som hadde sitt startskudd i Trøndelag for 100 år siden og som frem til i dag har utviklet seg til dagens samepolitiske bilde var det som inspirerte kvenene til å organisere seg og til å stå opp for kvenske rettigheter. De siste 100 årenes forløp med samisk styrke og fremgang er et forbilde for oss kvener som vi strekker oss etter – samtidig som vi finner vår egen vei mot anerkjennelse og respekt.

70 år etter at samene ble samlet til ett folk, dannet vi kvener vår første landsdekkende organisasjon Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund, med formål å jobbe for kvensk språk og kultur og for kvenske rettigheter. Dette feires i år, og i desember 2017 markeres 30 år med kvensk sisu samlet i én organisasjon.

Jeg vil med dette ønske samer, kvener og alle andre en formidabel videre feiring av 2017!