BÆREKRAFTIG VIRKSOMHET: Dioneider Carrascal og Marlyn Martínez fra nettverket for småbønder i Colombia (CNA), María Isabel Soc fra nettverket for enker i Guatemala, Conavigua og Leticia Vásquez, fellesorganisasjonen for bønder i Guatemala, (CUC) fikk sammen med Jørdi Losnegård (LAG) og Leif Wasskog lære om bærekraftig virksomhet i virkeligheten. Foto: Lill Vivian Hansen. 

.

– For oss er det en utopisk drøm å bare tenke på et eget parlament.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

Hver høst tar Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) i mot aktivister fra ulike organisasjoner i Brasil, Columbia og Guatemala. Felles for dem som kommer er deres engasjement for naturvern, landrettigheter og urfolksspørsmål i sine hjemland.
I år er det Dioneider Carrascal og  Marlyn Martínez fra nettverket for småbønder i Colombia (CNA), María Isabel Soc fra nettverket for enker i Guatemala, Conavigua og Leticia Vásquez, fellesorganisasjonen for bønder i Guatemala, (CUC) som skal få politisk skolering og lære mer om samisk politikk og urfolk.
– I år skal vi være med på konstitueringen av Sametinget og se på den siden av demokratiet, forteller Jørdi Losnegård fra LAG.

Eget parlament
11. oktober åpner det åttende sametinget og konstitueringen skjer senere samme dag.
– Jeg er imponert over likestillingen mellom urfolk og nordmenn. For oss er det en utopisk drøm å bare tenke på et eget parlament, mener Vásquez.
– Det virker som det er viktig å ha god dialog mellom nordmenn og samer, dere har to parlament, Stortinget og Sametinget. Jeg kan ikke si det samme om Colombia, fastslår Soc.
Hun har også har lagt merke til andre likheter i Norge, både økonomiske og i arbeidslivet.

IMPONERT: Dioneider Carrascal, Marlyn Martínez, María Isabel Soc og Leticia Vásquez er imponert over Sametinget. Jørdi Losnegård er reiseleder og tolk for delegatene og Leif Wasskog var vertskap i Alta.

Politisk modenhet
Martínez synes det er en politisk modenhet i Norge, ikke bare blant politikerne, men også blant folk flest.
– Så er det ingen som mister livet i norske valgkamper. Norge har en god organisasjonskultur, fastslår hun, dessuten har hun lagt merke til at folk kommer til avtalt tid.
– Mest interessant er Sametinget, sier Vásquez, som gjerne skulle hatt et parlament for urfolk i Guatemala.

Utdanning
Utdanningssystemet i Norge er også noe som gjør inntrykk på delegatene. Carrascal ser for seg at det er tre viktige ting han tar med seg hjem etter norgesbesøket – det ene er utdanningssystemet.
– Det inkluderer alle, sier han.
Han sier at solidaritetsfølelsen i landet, tilliten mellom folk og institusjoner og evnen til å løse konflikter gjennom dialog, også er ting han vil ta med seg videre.
– Alle disse punktene kan man bygge opp gjennom et godt utdanningssystem, mener han og legger til at problemet ofte er at utdanning er for sentralisert.

Fokusområder
Losnegård forteller at disse er valgt ut til å representere sine organisasjoner.
– Vi har fire hovedfokus – urfolksspørsmål, feminisme, jordbruk (småbruk) og fredsarbeid. Vi ønsker å lære og løfte spørsmålene opp på et høyere nivå. Aktivistene skal lære seg hvordan de kan øke evnen til påvirkning og informasjonsarbeid i viktige politiske saker, forklarer hun.
– Vi skal se på hva knytter landene sammen, legger hun til.
Hun forklarer videre at sentrale saker i fredsarbeid kan være territorielle rettigheter, tradisjonelle levemåter og kvinners rett til å arve jord.

Farlige verv
Leder i Naturvernforbundet i Finnmark, Leif Gøran Wasskog, tok i mot den latinamerikanske delegasjonen da de kom til Alta.
For Wasskog er vervet som leder i Naturvernforbundet i Finnmark et nokså fredelig verv. For de latinamerikanske aktivistene er situasjonen en helt annen.
– 200 aktivister er drept hittil i år, ledere «forsvinner». Det er farlig å organisere seg politisk. De aktivistene som kommer hit kan se at dette kan gjøres på en fredelig måte, forklarer Losnegård.
– Det er nok litt vanskelig å sitte i Norge å forstå hvor farlig denne organiseringa er, selv om det ikke er snakk om radikale krav.

NORDLYSMAT: Conny Graumann fortalte Dioneider Carrascal, Marlyn Martínez, María Isabel Soc, Leticia Vásquez og Leif Wasskog om produktene til Nordlysmat.

Bærekraftig virksomhet
I Alta besøkte delegasjon Nordlysmat.
– De har ønsket informasjon om bærekraftige virksomheter, derfor har vi lagt inn et besøk på Nordlysmat, forklarer Wasskog.
Ifølge Wasskog er Nordlysmat er bærekraft i virkeligheten. Bedriften høster bare det de trenger og tar vare på en gammel tradisjon.
– Dette er en helt unik bedrift. Det er fint for besøket å se at det kan gjøres på denne måten, påpeker han.
Vásquez er imponert over at en kan ta seg betalt for økologisk matproduksjon.
– Dette er noe å ta med seg hjem, sier hun.
Hun har også lagt merke til hvor fint og ryddig vi har det i Norge og mener måten vi sorterer søppel på er et eksempel til etterfølgelse.
– Dette er også noe vi jobber med. Det er en lang prosess for å få folk til å ta ansvar for avfallet, fastslår Vásquez.

Velutviklet
Aktivistene er imponert over hvor langt utviklingen er kommet i Norge. De har besøkt gårdsbruk og sett at kyrne melker seg selv – noe som er helt utenkelig for småbrukere både i Columbia og Guatemala.
– I Columbia må du melke selv, småbrukere kan bare drømme om melkemaskin, fastslår Martínez.
– Bøndene i Norge får støtte fra staten, det viser at staten ønsker matproduksjon, mener hun.
De ser også likheter til sine hjemland i urfolksspørsmål.
– Selv om en ser på urfolk som et eget folk, blir man ikke alltid hørt i urfolksspørsmål. I Norge virker denne dialogen ordentlig, forklarer Carrascal.
Verken Carrascal eller de andre aktivistene har vært i Norge tidligere og hadde liten kunnskap om Norge på forhånd.
– Jeg trodde det var kjempekaldt og alle spiste fisk, smiler Vásquez.
Hun fikk derimot et introkurs om Norge før hun reiste, og var derfor litt bedre forberedt på hva som kom til å møte henne.

Norske bedrifter i utlandet
En annen interessant observasjon aktivistene har gjort er norske bedrifter i utlandet. I Norge er det for eksempel strenge regler for utslipp fra industrien. Det kan virke som noe av miljøengasjementet og de sosiale aspektene i bedriftene blir glemt i det bedriftene etablerer seg i andre land.
– For eksempel er produksjon av gjødsel regulert i Norge. Så virker som de samme bedriftene «slår seg løs» i utlandet. Et annet eksempel er den norske våpenindustrien, sier Carrascal.
– Det blir gjort en del tvilsomme investeringer fra norsk side i andre land som er med å nyanserer det positive inntrykket av Norge, sier han.
Aktivistene synes også at Norge virker sentralisert og opplever at jo lenger vekk fra Oslo man kommer, jo vanskeligere blir det med transport.