«Keskimäinen sisar painui syväle hankheen eikä päässy ylös ilman appuu. Hän huusi ja parkui. Mutta met juoksima ensin sisäle lämmittelemhään ja sitte vasta tulima ulos ja kiskoima hänet ylös.» PIIROS: JÖRKKI
.
Asveig Hasselberg fra Nordreisa har flere badstuhistorier fra barndommen enn de som fikk plass i siste Ruijan Kaiku.
Bente Imerslund
Etter hvert fikk barna lov til å gå i badstu uten voksne. De hadde jo lært hvordan å oppføre seg, men mye kunne skje likevel.
– Eg husker en gang det var vinter, da var det bare vi tre jenten i badstua. Vi hadde blitt litt større og fikk lov til å gå alene. Det var nok fordi de voksne ikke lenger var redde for at vi skulle komme borti givassen (ovnen) og brenne oss. Dem hadde vel begynt å stole på oss. Først var vi i badstua og varma oss, så gikk vi ut og rulla rundt i den kramme sneen. Ho mellomste søstera mi bar fast i sneen, eg og lillesøstera sprang inn i badstua og varma oss litt før vi tok og trekte ho opp. Ja, ja, man tenkte no først på seg sjøl….
– Søstera di kunne vel ikke fryse i hjel i kram snø?
– Nei, men det var ekkelt og ho kom seg jo ikke opp. Kroppen var varm og ho ropte og skrek, men ho mamma og han pappa hørte ikke nokka inne i huset. Mamma var sint på oss for at vi var så sein og ikke fikk ho opp med det samme.
– Var det moro å få være i badstua uten de voksne og de gamle damene?
– Ja, og vi var jo gode venner vi tre søstrene. Det kunne nok bli litt uvennskap, men det varte aldri lenge.
Renslighet og lus
– Vi hadde aldri lus. Badstua tok nok knekken på den. Pappa hadde vært dreng hos en rik same i Kautokeino. Det e no laga en sang om det også. Pappa tok imot alle sorta folk. Når dem kom, så brukte han bestandig å varme badstu, dem fikk ikke komme inn en gang før dem hadde tatt peskan på givvassen for å få lusa drept. Så var det ut og riste pesken på sneen når det var vinter. Da såg man bare kor svart det blei. Dette var helt vanlig og saman var jo glad for at dem fikk komme i badstu og få rensa seg og få klærne også rensa.
Ikke fellesbadstu
– Bada dere i fellesbadstu?
– Nei, det var slik at mannfolkan gikk for seg og kvinnfolkan for seg, både store og små. Kvinnfolkan og vi jenten gikk først, og når mannfolkan skulle gå, fikk vi ikke kike ut av vinduet en gang. Om sommaren måtte pappa bade kver dag. Når mannfolka kom hjem fra tømmerskogen, var det selvfølgelig godt å få varma opp kroppen og få massert den.
Badsturis av rogn
– Jeg er vant til at man banker seg med bjørkeris. Gjorde dere det?
– Han pappa brukte bestandig å ta rogn til badstukost som vi kalte det, men han kalte det for vihta. Bladene skulle ikke være helt utvokst. Og da laga han massevis som han lagra så vi hadde hele vinteren. Vi bløyta dem i lunka vann før vi brukte dem. Om sommaren har vi mye finlendere her og dem bader badstu kver dag og lager badsturis ut av bjørk, men vi laga kun av rogn.
– Hva betyr badstu for deg i dag?
– I dag bader eg jo ikke så ofte som i barndommen. Men da eg hadde småbarn, blei dem også vant til badstua. De norske som ikke hadde badstu, brukte å gå rundt på gårdan der det var badstu. Mannen min var ikke vant til slik bading hjemmefra. I noen år leide vi et hus med badstu i kjelleren og der bada vi kver lørdag. Men det var ikke samme gode lufta der i kjelleren som eg var vant til i badstuer med tømmervegger og gistent golv. Hos oss i Sappen var det ikke sluk i gulvet, vannet rant bare ned i bakken. Den ovnen du ser her, er kjøpt i Finland, den er jo ikke slik som den gamle givvasen vår.
Trackbacks/Pingbacks