FRA SVERIGE: – Denne hytta er prefabrikert i Sverige, forklarer Trond Strifeldt. Foto: Lill Vivian Hansen

.

Riksantikvaren har sett på de gamle steinberghyttene på Pæskatun.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

FLYPLANK: Etter krigen ble det brukt flyplank for å sette opp steinberghyttene. Foto: Lill Vivian Hansen

Trond Strifeldt har gjennom flere år tatt vare på gamle steinberghytter som hver på sin måte forteller historier om skiferdrifta i Altaområdet – gjennom i flere generasjoner. Selv er han 3. generasjon skiferarbeider og driver Pæskatun, som i tillegg til den tradisjonelle skiferdrifta også satser på turistnæring. I midten av september hadde Pæskatun besøk av en delegasjon fra Riksantikvaren, Finnmark fylke, Alta Museum og Norske Kveners forbund.

Steinbergstuer
Delegasjonen ville studere bygningsmassene på Pæskatun. I dag har Strifeldt flere steinberghytter på tunet. To av hyttene er prefabrikerte fra Sverige, en er handlaftet i og sto opprinnelig i Tverrelvdalen. Her finner vi også en hytte som er bygd opp av flyplanker like etter krigen. Denne hytta bruker han i dag til utstilling og ville helst hatt den innendørs.
– Vi har forskjellige hytter fra ulike tidsperioder, forklarer Strifeldt.

 

100 ÅR: – Ovnen er 100 år gammel, mens piperøret er helt nytt, forklarer Strifeldt.

Tilhører offentligheten
Strifeldt har også samlet inn og tatt vare på mye gammelt utstyr fra den gamle kulturen som ellers ville blitt spist opp av naturen. Siste tilskudd i samlinga er en ladestav som ble brukt når det skulle sprenges i fjellet. Nå er det meste utstilt i de gamle skiferhyttene på Pæskatun. Alle de gamle tingene skaper en god atmosfære.
– Selv om dette er et privat initiativ, mener jeg dette tilhører offentligheten. Folk skal komme å se og oppleve disse tingene, sier han.

Restaurert
Det er lagt med mye tid og penger i å restaurere de gamle hyttene, og Strifeldt medgir at det nok hadde vært mer lønnsomt å bygge nytt.
– Men vi ønsker å ta vare på det gamle, understreker han, som så langt det har latt seg gjøre, har tatt godt vare på det gamle.
Der det gamle treverket har blitt spist opp av tidens tann og råte har det likevel vært nødvendig å legge til nye materialer. Rådgiver i kulturvern, Finnmark fylkeskommune, Marit Reiersen mener Strifeldt har gjort et veldig fint og godt arbeid som absolutt er verdifullt for ettertiden.

UTSTYR: Trond Strifeldt har samlet mye gammet verktøy i steinberghyttene på Pæskatun. Foto: Lill Vivian Hansen

– Dette kan glede mange generasjoner fremover. Det er lokalhistorie og forteller mye om skifernæringa, mener Strifeldt, vel vitende om at det vil komme til å koste penger.
Håpet er at han og Pæskatun ikke trenger å ta hele det økonomiske løftet. Drømmen er å ha midler nok til at en kan jobbe dedikert med museumsprosjektet og bevaring av de gamle bygningene.

Etniske grupperinger
Rundt århundreskiftet bar skifernæringa preg av ulike grupperinger. Det var nordmenn, kvener, dalinger og innslag av samer i næringa. Hver på sin plass.
– Kvenkolonien med elvebaksinger og nessinger holdt til i Østerelvdalen og Borras, forteller Strifeldt, som godt husker at det ble snakket kvensk.
Kolonien var som et lite industrisamfunn med eget kokkelag. Strifeldt mener de må ha hatt gode forekomster og tjent godt.

Foto: Lill Vivian Hansen

Fellesnæring
Han forteller også at det oppsto konflikter mellom bruddområdene og de ulike koloniseringene – hovedsakelig om pris. Til slutt måtte selv de mest hardbarkede innse at det ikke kunne fortsette slik, de ville ha sultet i hjel.
– Det oppstod en del verbale situasjoner. Naturresurser kan skape mye diskusjoner om hvem som har retten på sin side, mener Strifeldt.

Fastlåstheten løste seg opp når skiferdriverne innså at sammen ville dem være sterkere. Dem fikk retten til å drive altaskiferen og Alta Skiferlag ble dannet.
– Skifernæringa kan være en god representant for fellesnæringa – Alta skiferlag har et rettferdig system, mener Strifeldt, og pengene blir i lokalsamfunnet.

IMPERIAL: – Dette er også et prosjekt, smiler Strifeldt. Foto: Lill Vivian Hansen

Forteller historiene
Bedriften satser på reiseliv i tillegg til tradisjonell skiferdrift og har dermed flere bein å stå på. Hit kan turistene komme for å få et innblikk i den gamle næringa, men også for å jakte på nordlyset. Nordlysturisme er en økende del av drifta på Pæskatun.
– Vi lærte mye av dette besøket og kommer til å ha kvenhistorien med i enda sterkere grad i fremtiden, lover Strifeldt.
Han lærte aldri språket, men husker at dem som unger kunne noen fraser og de kunne telle.

– Vi har jo all grunn til å være stolt av vår bakgrunn, understreker han.

 

 

RIKSANTIKVAR: Ingrid Djupedal, seksjonsleder hos Riksantikvaren. Foto: Julie Christine Krøvel © Riksantikvaren.

– Vi trenger mer kunnskap

Riksantikvaren skal kartlegge og dokumentere kulturminner etter de nasjonale minoritetene.

– Vi har startet med skogfinske og kvenske kulturminner, forteller Ingrid Djupedal, seksjonsleder hos Riksantikvaren.
Riksantikvaren utarbeidet i 2015 en strategi for fredningsarbeidet i årene fremover. I arbeidet med dette ble fylkeskommunene spurt om hva som manglet og hva det burde satses på i deres fylker. Etter to runder med høringer hadde Riksantikvaren en lang liste med temaer som man ønsket å kartlegge.
– En del av denne strategien gikk ut på å lage en liste over de 10 områdene som var dårligst representert. Nasjonale minoriteter kom høyt på listen, forklarer Djupedal.

Ikke automatisk fredning
Selv om kulturminnene nå blir registrert og dokumentert betyr det ikke automatisk fredning. Det er heller ikke klarlagt hva man skal gjøre med dette materialet. Det er kun samiske kulturminner som faller inn under 100-års regelen med automatisk fredning. I alle andre fredningsaker blir hvert enkelt tilfelle tatt opp til vurdering.
– Vi behøver mer kunnskap og må få mer kjennskap til kulturminnene hva dette dreier seg om, forklarer Djupedal.
– Nå er vi inne i kartleggingsfasen.

Kartlegging e potensialet
Så langt har Riksantikvarens delegasjon blitt godt mottatt ute i felten.
– Vi snakker med foreninger, kommuner, fylkeskommuner og andre som har kompetanse på disse feltene, forteller Djupedal.
– Vi kartlegger potensialet til mulige fredningssaker, forklarer hun, og opplever at det er mye positivitet rundt arbeidet.

 

POSITIV: Egil Sundelin er glad for at arbeidet med å registrere kvenske kulturminner har startet. Foto: Lill Vivian Hansen

Positivt initiativ av riksantikvaren

Egil Sundelin, Norske Kveners Forbund, er glad for at man nå jobber for å få en oversikt over kvenske kulturminner.

– Problemet har vært at disse i liten grad har vært registrert, forteller Sundelin, som var med delegasjon til blant annet Pæskatun.

Kvensk bosetting
Delegasjonen besøkte også Kreta, Kåfjord i Alta kommune, som var et stort kvensk bosettingsområde. Han er veldig positiv til at dette nå blir registrert og dokumentert. En rekke av de kvenske kulturminnene havner ikke automatisk inn under 100-års regelen som gir automatisk fredning.

– Jeg oppfatter det som om det blir en helhetlig registering som omfatter at både materielle og immaterielle kulturminner vil bli samlet i ett opplegg. Det er et flott initiativ, medgir han.

Veier mer
Han roser Pæskatun som har tatt vare skiferhyttene samtidig som de klarer å ha en aktiv næringsvirksomhet ved siden av.

– De presenterer den lokale historien, noe gjestene setter pris på. Håper det blir fulgt opp av myndighetene, oppfordrer Sundelin, som mener det får en viss tyngde når riksantikvaren står bak.