Seitikentäntie, Olmmáivákkebálggis og Halvkannesmauet: Lange gatenavn er vanskelige uansett språk.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

I Kåfjord skal man nå innføre ni samiske gatenavn, blant annet Olmmáivákkebálggis, Áhkkavággebálggis, Jonserkebálggis og Huortnasbálggis, og fire kvenske: Sisä-Nuoras, Pellikäntie, Seitikentäntie og Viikka.

I debatten har det blitt pekt på at slike navn er lange og vanskelige å uttale for norsktalende, noe som ville skape problemer for blant annet nødsamtaler.

– Der er ikke det at navnene er på samisk eller kvensk jeg reagerer på, men at de er lange og vanskelige uttale, sier Hermund Dalvik fra Kåfjord til avisa Nordlys 29. januar 2016.

Det er en helt relevant problemstilling. Lange gatenavn er vanskelige uansett språk.

Gatenavn vekker alltid debatt. I Tromsø debatteres det stadig om det skal hete – veien eller -vegen, eller om det er kulturhistorisk riktig, eller om adressen blir for lang å skrive. Lange gatenavn har vi fra før, for eksempel Halvkannesmauet i Bergen, Schleppegrells gate i Oslo og Hansjordnesgata i Tromsø. Ruijan Kaiku hadde adresse i sistnevnte, og det skjedde flere ganger at folk i telefonen ikke skjønte navnet og vi måtte lage en forklarende historie «Det var en mann som hette Hans, som hadde jord på et nes, og så vokste byen frem og det ble gate der».

De omtalte samiske veinavnene er bygget på samme prinsipp: De består av flere deler, og hver av delene betyr noe.

Til tross for debatten, har ordfører Leiros i Kåfjord, i følge avisa Nordlys, tro på at innbyggerne i kommunen vil kunne lære navnene.

Og kanskje har AMK-sentralene allerede en løsning på dette? Dette er jo ikke noe nytt. De må jo ha mottatt flere nødmeldinger fra samiske adresser i regionen gjennom tidene.

At norsktalende har vanskelig å uttale samiske og kvenske navn, er heller ikke noe nytt eller vanskelig å forstå. Til og med folk som holder på å lære seg kvensk, finsk og samisk, sier at de har problemer med å uttale lange ord på disse språka. Det har ingenting med «frykten for det samiske» å gjøre, som Nordlys skriver i lederen 30. januar.

Ved å skrive slike sleivspart maner regionavisa til hat og frykt, og det er vel ikke hensikten?