Hilde Skanke, daglig leder, Kvensk Institutt/Kainun Institutti.
Av og til hører man påstander om at et språks død er naturlig og nødvendig. Akkurat slik som i naturen, de svakeste bukker under og de sterkeste klarer seg. Men vi vet at språk dør ikke på grunn av tilfeldigheter eller av sin egen svakhet, men som et resultat av en bevisst handling, ved unnlatt støtte.
Annika Pasanen skriver følgende om å få liv og gjenopplive et språk eller revitalisering:
«Til tross for at samfunnets modernisering og globalisering ofte fører til at minoritetsspråk kommer i fare for å dø ut, er ikke resultatet automatisk språkdød. Det finnes også andre alternativer: modernisering av et minoritetssamfunn på minoritetens egne premisser samt at man får liv i og gjenoppliver eller revitaliserer et truet språk. Det å avvise modernisering og majoritetsspråk, vil føre til isolasjon av minoritetssamfunnet. Dette anses ikke som et bærekraftig alternativ. I stedet går revitalisering ut på at man forsøker å bremse språkbyttet fra minoritetsspråk til majoritetsspråk og parallelt starter et såkalt omvendt språkbytte, altså hvor minoritetsspråk får fotfeste på tidligere majoritetsspråklige språkbruksområder. Vanligvis er familie, barnehager, utdanning, media og myndigheter slike områder.»
All kommunikasjon i dag foregår i ett eller annet media, også i undervisning. Hvis minoritetsspråk forsvinner fra mediebildet er det ingen arenaer hvor dette synliggjøres i dagliglivet vårt.
Akkurat derfor er media veldig viktig for kvensk! Et kringkastingstilbud i media kan og bør bli en av arenaene for revitalisering av kvensk språk.
Ja, det er viktig og bra at vi får et nettilbud, men det er like viktig å sørge for tilbudet blir gitt på radio og på fjernsyn! Og vi liker å høre på radio, gamle som unge, den står på hele dagen, tenk for en fantastisk mulighet det hadde vært å få hørt musikken, gudstjenestene, intervjuer og reportasjer!
I Europarådets «Report of the committee of experts on the Charter» datert 15. september 2015 kritiseres Norge for blant annet sitt medietilbud til kvenene. De sier at umiddelbare skritt må tas for å styrke tilstedeværelsen for kvensk i kringkastingsmedia.
Da skal det også nevnes at komiteen faktisk er feilinformert og baserer sin kritikk på det grunnlag at NRK har kvensk/finsk sending på radio 12 minutter HVER dag. Faktum er at NRK har kvensk/finsk sending EN gang i uka på 12 minutter. NRK ved regiondirektør Tone Kunst har uttalt til Klassekampen at en sending som går på radio en gang i uka ikke er noen løsning for framtiden, noe vi er enig i. Skjønt vi mener jo at vi vil ha mye mer på radio og i fjernsyn også, ikke bare nettbaserte løsninger, om NRK mener det samme er vi ikke helt sikre på.
Derfor er vi veldig spent på hvilke tilbud NRK vil presentere til den kvenske befolkninga denne høsten. Fordi det går altså an å få et språk levende igjen, men det kommer ikke til å overleve av seg selv, det må en samfunnsinnsats til, både fra den kvenske befolkningen, staten og statskanalen.
Jeg vil tilslutt sitere musiker og komponist Erling Fredrikson fra Tornedalen, som sier:
«Språken är en del av människornas identietet på Nordkalotten, även för de som inte kan tala det. I varje flica och pojke tänds det en liten låga, ett minne från en svunnen tid, när de får pröva på att uttala orden som varit levande här uppe i kanske mer än 1000 år. De går ut i världen lite mer hela när de bär med sig en del av sin egen historia. Värför skulle vi inte ge dem det?»
«Kielet oon osa Pohjaiskalotin ihmisten identiteettiä – heänki jokka ei saata puhua sitä. Pieni liekki, muisto menheestä aijasta, syttyy jokhaisessa tytössä ja pojassa ko net saavat pruuvata lausua sanoja jotka oon elänheet täälä pohjaisessa piian yli tuhat vuotta. Ko het kantavat myötä omaa histuuriaa het lähtevät mailmale vähän kokonaisempina.
Miksi emmä antaisi heile sitä?»
