– Hvorfor må de bygge på kulturminnet?

 

 

 

– At det skal være nødvendig å måtte plassere en trafostasjon rett på en liten tjæremile i den her store skogen, er meg et mysterium, sier Åshild Karlstrøm Rundhaug, nestleder i Alta Kvenforening.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Om det var for å hindre kvenene i å finne tjæremila denne tirsdags formiddagen, at moder jord hadde valgt å dekorere Skillemoskogen utenfor Alta med vinterens første snølag, vites ikke. Men nysnøen gjorde det i alle fall ekstra vanskelig å finne det 300 år gamle kulturminnet mellom furutrærne. Delegasjonen, bestående av representanter fra Alta Kvenforening, Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto, Kvensk råd, Halti Kvenkulturenter, Nordkalottfolket og pressen, brukte nesten en time på å lete rundt i skogen for å finne fram til tjæremila. En av de oppmøtte vitset med at vi tok en «Jahn Teigen» ved at vi bokstavlig talt gikk mil etter mil. Altså at vi gikk en mil etter ei tjæremil.

– Nå har vi gått og leitet fram og tilbake i skogen her lenge nå, og ser at det er mange plasser hvor trafostasjonen heller kunne ha stått, framfor akkurat oppå den tjæremila som betyr så mye for oss, sukker Karlstrøm Rundhaug og ser på den store skogen rundt seg.

– Mulighetene er jo så mange til å sette det bygget en annen plass. Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å flytte den noen meter. Det er nesten så man føler avmakt, og at myndighetene bruker det som en brikke. Hvorfor akkurat der? Når vi vet at tjæremila er over tre hundre år gammel, og vi har lite synlig historie i Altaområdet på grunn av nedbrenninga under krigen, så syns jeg dette er veldig trasig. Man føler avmakt. Man føler seg liten i den store sammenhengen egentlig, sier hun.

 

Hadde håpet på forklaring

Heller ikke NKF-leder Hilja Huru er spesielt imponert over plasseringa av trafostasjonen.

– Når vi ser på landskapet rundt her, så blir avgjørelsen om plasseringen av trafostasjonen mindre forståelig. Hvorfor skal denne trafostasjonen settes akkurat oppå dette kulturminnet? Det er uforståelig for oss som er her, konstaterer Huru.

NKF-lederen syns det er trasig at NVE ikke deltok å befaringa.
–Det er synd. Det hadde vært fint å få snakket med dem, og fått en forklaring på hvorfor trafostasjonen ikke kan settes en annen plass.
Vi håper jo at vi kan komme i dialog med dem, og at de får forståelse for våre synspunkter i denne saken, sier Huru.

Hun er ikke spesielt imponert over måten NVE har gått fram på i denne saken, spesielt ved at de ikke har tatt med kvenene på råd i prosessen.

– Prosessen har jo vært veldig dårlig. Det er jo helt klart at kvenske interesser er berørt siden kvenske kulturminner ligger her hvor det skal bygges et stort anlegg. Så kvenene skulle blitt informert på en skikkelig måte helt fra begynnelsen av. Det har ikke skjedd, sier hun.

Dessverre er det ikke første gang kvenene blir glemt på denne måten.
– Det er dessverre veldig ofte at vi ikke blir tatt med som høringsinnstans i hele spekteret av saker som angår kvener. Og det er jo veldig synd. Det må bli mer automatikk i at kvener og kvenske organisasjoner blir inkludert i høringer i saker som angår kvener. Det er faktisk i strid med rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter at vi ikke blir inkludert og informert på en skikkelig måte, sier Huru.