STORSLAGNE KULISSER: Elva var datidens ferdselsåre opp Reisadalen. Denne dagen kom de underjordiske «manalaiset» med elvebåt ned elva og lokket publikum opp stien til Ovi Raishiin. Foto: Lill Vivian Hansen.

.

Kyläpeli – Landsbyspel 2017 i Reisa ble en stor suksess. «Mun kultani – mitt gull» lokket fram både latter og tårer.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

– Denne forestillinga hadde alt, både latter og tårer. Det var en fin måte å fortelle historien på, mener Marit Leirbakk som var heldig og fikk med seg generalprøven torsdag kveld.
Begge de ordinære forestillingene var nemlig helt utsolgt. Ufordringen ble å få plass til samarbeidspartnere som også ønsket å være med på spelet.

Flott historiefortelling
Forestillinga startet på Halti kulturscene med en liten innføring i historiene til noen av alle de barna som ble sendt alene til Ruija. Dette var også var bakteppe for forestillinga «Mun kultani – mitt gull». De sterke historiene som var virkelighet på 1800-tallet – og kanskje spesielt sangen til Hedda Johansen Bjerkli – rørte publikum i salen.
– Det var åtte hungersperioder i Finland mellom 1708 og 1880, fortalte Pål Vegard Eriksen, som sammen med Hilde Nyvoll var kveldens publikumsverter.

MANALAISET: De underjordiske på vei opp til Ovi Raishiin.

Deretter bar det ut i bussene som skulle ta publikum opp Reisadalen – med overraskelser på veien. Vi hadde både frøken Dreyer (Reidun Kristiansen) og hjemmebrentselgeren med i bussen – sistnevnte en kar lensmann Berg (Inge Nilsen) og lensmannsassistenten (Ole Martin Johansen) var ekstra på utkikk etter.
På Tørrfoss kvengård var det læstadiansk forsamling og publikum fikk servert kaffe og kangoskaker før reisen gikk videre oppover dalen. Ved Reisaelva møtte vi de underjordiske «manalaiset», som lokket publikum opp stien til Ovi Raishiin og til forestillinga «Mun kultani – mitt gull».
– Det var en flott ramme rundt hele forestillingen – helt fra Halti og opp til Ovi Raishiin, skryter Leirbakk.
– Både skuespillerne, musikerne og rammene rundt var fabelaktige, lyder dommen.

Logistikk
Det ligger mye arbeid og logistikk i gjennomføringa av Kyläpeli. Det skal ordnes med transport og parkering. Det skal bakes og kokes kaffe. Sikkerheten for de som kommer med elvebåten skal ivaretas. Det skal ordnes med mat og drikke, både til de som er med i spelet og til publikum, for å nevne noe. Det er omlag 60 skuespillere, sangere og musikere på scenen i tillegg til alle de som styrer med lyd og lys og annen teknisk gjennomføring.

PREKER: Erkki (Øystein Fredriksen) preker til markedsfolket. De underjordiske sitter på taket og følger med.

Gåsehud
Utendørsforestillinger med høsttemperaturer kan gi de fleste gåsehud, men denne gangen er det de unge skulespillerne i spelet som har imponert Eriksen.
– Og jeg får litt gåsehud når jeg ser hvor flink og dedikert de yngste skuespillerne er, skryter han, og er imponert over det man har fått til.
Spel er litt mer enn teater. Det er en formidlingsmetode som lokker fram følelser og tanker hos publikum. Det er en fin og sterk måte å formidle på.
– Når jeg ser at publikum koser seg og at vi vekker følelser. Da har vi gjort en god jobb, mener Eriksen.

Synliggjøring
– Dette er et pilotprosjekt. En test for årene som kommer, understreker daglig leder på Halti kvenkultursenter, Pål Vegard Eriksen.
Halti kvenkultursenter skal blant annet arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annen næring med grunnlag i kvensk historie i kommunene i Nord-Troms. Senteret skal også synliggjøre kvensk språk og kultur.
– Med denne forestillinga har vi lykkes med dette, fastslår Eriksen.
Både næringslivet og nærmiljøet er blitt involvert i dette prosjektet og alle er med på å løfte det kvenske.

HJEMMEBRENT: Hjemmebrentselgeren viser fram varene sine.

Eriksen mener Halti har vært med på å synliggjøre det kvenske de siste ti årene og tror satsingen som er gjort de seneste årene har vært med på å gjøre det kvenske mer synling.
– Vi ser det mere nå. Det har ikke kommet av seg selv, fastslår Eriksen.

– Det kan bare gå oppover når man har vært på bunnen, mener han.

Samarbeid
Det er mange parter innvolvert i prosjektet: Samarbeidsparter er Halti kvenkultursenter, ITU Kvensk Teater Trupp, Halti nasjonalparksenter og Halti næringshage/Forskningsdagene. Gode støttespillere har vært Riksantikvaren, Troms Fylkeskommune, Nordreisa kommune, HATS, Teateralliansen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sponsorer til prosjektet er Nord-Troms museum, NVE, Ymber/3Net og Statnett.

 

– Vi har vært med på noe stort, sier Hilde Nyvoll (t.v.) og Merete Leirbakk. Foto: Lill Vivian Hansen

Vi har vært med på noe stort

– Kyläpeli – Landsbyspelet har et kjempepotensial i forhold til det lokale næringslivet, mener Hilde Nyvoll, prosjektleder i Halti næringshage as.

I forbindelse med samarbeidet rundt Kyläpeli – Landsbyspelet i Reisa var det mange idéer som ikke ble realisert.

– Vi hadde mye i tankene, men vi rakk ikke å få tatt ned alle idéene, forklarer hun, som eksempel nevner hun marked for lokale håndverksprodusenter, gjerne med fokus på det kvenske.

Lokal arrangør

Halti Næringshage er gjennom Forskningsdagene en av samarbeidspartnerne til Landsbyspelet. Forskningsdagene arrangeres over hele landet i tidsrommet 20. september til 1. oktober. Årets tema for de nasjonale forskningsdagene er verdi. Hva gjør noe verdifullt?

– Landsbyspelet fremmer historien og vi kobler på forskningen så dette er midt i blinken. Spelet har i alle fall verdier med seg, fastslår hun.

Halti næringshage har vært lokal arrangør for Forskningsdagene i Nordreisa de siste 16 årene.

– Vi koordinerer og markedsfører alle de lokale arrangementene i forbindelse med Forskningsdagene, forklarer Nyvoll.

For næringsvirksomhetene

Som veileder for næringslivet jobbes det spesielt mot næringsvirksomheten i kommunen og det har tidligere vært jobbet med å legge til rette for samisk næringsvirksomhet, men det kvenske har ikke vært like sterkt i fokus – før nå.

På virksomhetens nettsider heter det at Halti næringshage tilbyr talenter, ideer og prosjekter i Nord-Troms profesjonell bistand i møte med virkemiddelapparatet, til å utvikle forretningsideer, arbeide med markedet og finne samarbeidspartnere. Vi tilbyr også attraktive forretningslokaler som er tilrettelagt for samspill mellom bedrifter.

Stort potensiale

Nyvoll forteller at alle som har vært med på Kyläpeli – Landsbyspelet føler at de har vært med på noe stort.

– Det var helt magisk, til og med nordlyset kom fram. Publikum har vært strålende fornøyd. Jeg har bare hørt gode ord, oppsummerer Nyvoll, og legger til at hun har tro på at spelet har et stort potensiale.

Prosjektleder for Kyläpeli – Landsbyspel 2017, Inger Birkelund (t.h.), lover nytt spel til neste år. Foto: Lill Vivian Hansen

Det blir nytt spel – helt sikkert!

Prosjektleder for Kyläpeli – Landsbyspel 2017, Inger Birkelund, lover nytt spel til neste år, men hun ikke kan si er nøyaktig hvordan det vil bli.

Vi skal gjøre en bred evalueringsprosess hvor alle involverte og publikum får komme med sine innspill. Hva var bra og hva kan vi gjøre bedre, forteller Birkelund.

Dett skal være med å danne beslutningen for hvordan vi skal arbeide videre med Landsbyspelet.

Hvilke elementer som blir med og hvordan vi videreutvikler dette er ikke klart, sier hun.

Nye idéer

De som har vært med i årets spel har allerede mange ideer for neste år. Utfordringene er knyttet til infrastruktur og logistikk. Skal det for eksempel være et marked i tilknytning til spelet skal dette være – attraktivt både for utstillere og publikum.

Reiselivsprodukt

Vi skal også se på hvordan gjøre spelet til et reiselivsprodukt og hvordan vi kan skape en merverdi for reiselivsbedriftene.

Birkelund trur at det med kultur og møte befolkninga og personlige fortellinger er noe reiselivet vil etterspørre i tiden fremover.

Turistene vil ikke bare være besøkende å se ting utenfra, dem ønsker å komme tett på, som en gjest, forklarer hun.

Hvordan vi kan trekke dette inni spelet?

De fleste som var på årets spel hadde lokal tilknytning til Nordreisa. Birkelund mener spelet har et mye større potensiale.

Stolt historie

Spelet har flere sider ved seg. Det skal spre kunnskap om Nordreisa og Nord-Troms til resten av landet.

Vi har en historie som ikke er kjent for «hvermansen», understreker hun.

Landsbyspelet kan være med på å gjøre både den kvenske, samiske og norske historien i Nord-Troms mer kjent – både lokalt og nasjonalt.

Vi er ikke bortskjemt med oppmerksomhet om vår egen historie, mener Birkelund.

Men kanskje viktigst av alt – vi ønsker å skape stolthet rundt vår egen historie, avslutter hun.

 

Kveldens publikumsverter, Hilde Nyvoll og Pål Vegard Eriksen. Foto: Lill Vivian Hansen

Båtfører. Foto: Lill Vivian Hansen

Birgit D. Nielsen med en av spelets firbente skuespillere. Foto: Lill Vivian Hansen

Ville (Daniel Wikslund) spiller opp på markedet. Foto: Lill Vivian Hansen

Ville (Daniel Wikslund) forfører jentene på markedet. Foto: Lill Vivian Hansen

GJENNSYN: Samene som fulgte Erkki til Ruija ankommer markedet. Foto: Lill Vivian Hansen

VEL BLÅST: Aktørene tar i mot vel fortjent applaus fra publikum. Foto: Lill Vivian Hansen

Manalaiset – de underjordiske følger med. Foto: Lill Vivian Hansen

Huldra (Reidun Mellem) spiller fele. Foto: Lill Vivian Hansen

Erkki (Øystein Fredriksen) på marked. Foto: Lill Vivian Hansen

Hjemmebrentselgeren er fanget. Foto: Lill Vivian Hansen

Avslutning. Foto: Lill Vivian Hansen.