SPRÅKREVITALISERING: – Vi kan gi dere materiale til språkrevitalisering, men dere må gjøre jobben selv, sa Hilde Skanke, leder på Kvensk Institutt, som avslutning på sitt foredrag og som en oppfordring til tilhørerne. FOTO: Solveig Johnsen

Eira Söderholm og Hilde Skanke snakket om utviklingen for kvensk språk på åpent møte i Kven Østlandet 25. mars.

Solveig Johnsen

Utviklingen for kvensk språk stod på programmet når Kven Østlandet arrangerte åpent møte i Saxegården i Oslo. Eira Söderholm, som har jobbet som 1. amanuensis ved Norges arktiske universitet i Tromsø, holdt foredrag, og hun gav tilhørerne en innføring i kvensk språkhistore. Hun startet med å nevne presten Nils Stockfleth som i 1848 skrev boka Bidrag til kundskab om Qvænerne og som forstod behovet for å bruke eget språk. Senere på 1800-tallet skulle kun norsk språk brukes og kvensk bare være et hjelpespråk til å lære norsk. Forbudet rammet også presten Beronka, som kunne kvensk, men ikke fikk lov til å holde preken på kvensk. Beronka har også beskrevet kvenske dialekter i Vadsø og Porsanger.

Finsk dokumentasjon
Söderholm forteller at det er Finland som har stått for det meste av dokumentasjonen av kvensk i Norge, ved at finske stipendiater i sine forskningsprosjekter har reist rundt i Norge og samlet inn materiale. I det finske stedsnavnarkivet i Helsinki, grunnlagt i 1915, er det cirka 10 000 navnekort fra det kvenske språkområdet. I det finske språkets båndarkiv ved Uleåborg universitet, grunnlagt i 1959, er det cirka 400 timer med opptak fra hele det kvenske språkområdet. Mesteparten av opptakene er digitalisert og mye er også transkribert. Eira Söderholm spilte av ett av de historiske opptakene, og det var tydelig at mange av tilhørerne synes det var et fint innslag på morsmålet sitt.
Hun trekker også fram viktige årstall som er starten på mer selvråderett og anerkjennelse for kvenene, som opprettelse av Norsk-finsk forening i Vadsø i 1963, finsk som fag ved Vadsø gymnas i 1970, innstilling til Norsk kulturråd om norsk-finske kulturforhold i 1976 og opprettelsen av flere finsk-foreninger i perioden 1970-1980. Ved opprettelsen av Norske Kveners Forbund i 1987, var det også mye fokus på revitalisering av finsk språk. Kvensk språk kom med i handlingsplanen rundt midten av 1990-tallet, forteller hun. Hun beskriver også det viktige arbeidet som Terje Aronsen gjorde for revitalisering av kvensk språk og kultur i Børselv.

Skoleverket
Først de siste årene er det kommet lærebøker i kvensk språk for 1. til 7. trinn skrevet av Agnes Eriksen, som selv er kven. Eira Söderholm sier at nyfunne manuskripter viser at mange Porsangertrekk i språket også er funnet brukt i Kvænangen og Nordreisa, så det bør ikke være noe i veien for å bruke Porsangerdialekten som utgangspunkt i lærebøkene.
Tidligere har det kun vært lærebøker på finsk. Söderholm viser til at det har vært stort frafall i antall elever som har finsk (inkludert kvensk) som 2. språk i grunnskolen. I 2015 var det under 600 elever spredt på mange skoler med få elever på hvert sted. Årsaken kan være lite kunnskap om tilbudet, lærernes kompetanse og/eller at foreldrene er redd for at barnet deres blir etter i andre fag, sier Eira Söderholm.

Kvensk ble eget fag ved Norges arktiske universitet i Tromsø i 2006. Situasjonen i dag er at det er kun årsstudium og ingen bachelorgrad. Det er heller ingen kvener som lærere ved universitet eller noen stipendordninger.

Kvensk Institutt
Leder for Kvensk Institutt Hilde Skanke sier at mange kontakter instituttet og etterspør oversettelser til kvensk. Kvensk språk har flere dialekter og de oversetter mest til Porsangervarianten men kan også oversette til Elvedals (Nordreisa)- og Varangervarianten.
– At folk sier ifra og ønsker oversettelser på sin dialekt viser engasjement for eget språk og kultur. Det viser et behov, sier Hilde Skanke.
Hun legger også til at det er behov for flere stillinger og økte økonomiske ressurser til instituttet.
Kvensk Institutt satser også på kvensk språkreir som tilbud til barnehager, og at det på sikt kan motivere for å velge kvensk i skolen. Ungene får høre og selv snakke litt kvensk, det er rim og regler og sang på kvensk. Instituttet satser på språkteknologi og utvikler også digitale språk- og læringsressurser, og noen av disse er å finne på Kvensk Institutt sin hjemmeside. Her er også den digitale ordboka på kvensk som er under stadig utvikling med nye orddannelser og utvidet ordforråd.