Pohjais-Hålogalandin hiippakunnanraati teki väkevän päätöksen: Se meinaa ette Ruijan kirkko häytyy ottaat vasthuun kainun kirkonelämästä. – Yksi hiippakunta ei saata tehđä sitä itte. Vas. kulttuurineuvooja Jarle Ivar Eliassen, mööttisekretääri Ann-Mari Ånes, raatin johtaaja Kai Krogh ja piispa Olav Öygård. KUVA: LIISA KOIVULEHTO

Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at Den norske kirka må ta et sentralt ansvar for det kvenske kirkelivet.

 

Liisa Koivulehto

liisa@ruijan-kaiku.no

Vedtaket ble fattet enstemmig 11. mai. I løpet av møtet fikk vedtaket en sterkere og tydeligere formulering enn det opprinnelige forslaget.

– Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener det er et klart behov for sentralkirkelig ivaretakelse av kvensk kirkeliv. Dette tas opp med kirkerådet, heter det.

I samme slengen la møtet til et nytt punkt i vedtaket hvor bispedømmerådet ber at kirkerådet skal legge til rette for en konferanse om Kvensk kirkeliv i 2018.

Dermed var bispedømmerådet helt på bølgelengde med Utvalg for kvensk kirkeliv som hadde møte 11. mars. Selv om verken utvalget eller rådet kan iverksette tiltak som genererer kostnader, gir ordlyden en tydelig signal for kirkerådet om behovet.

 

Mye som mangler

Utvalg for kvensk kirkeliv mener det er et trykk og et behov for tilrettelegging av nødvendige forutsetninger for kvenske gudstjenester.

– For å feire gudstjenester må det foreligge liturgi, bibeltekster, bønner, salmer og liturgisk musikk. Mye av dette mangler i dag, mener utvalget.

I følge biskop Olav Øygard er det naturlig at arbeidet med kvensk kirkeliv har base i nord.

– Det er i vårt bispedømme at det bor mest kvener. Vi har flere prester som kan kvensk, og det arbeides med kvensk kirkeliv både i Porsanger og Nord-Troms. Men det bor jo kvener i hele landet, og vi har lite ressurser til å ta hele arbeidet, sa Øygard.

Øygard fortalte at han bruker kvensk i noen deler av liturgien i de fleste gudstjenestene, men at det mangler en god del av kvensk liturgi.

– Det er et stort arbeid som gjenstår. Det er her at vi har kompetanse, men vi har ikke midler, sier kulturrådgiver Ivar Jarle Eliassen i Nord-Hålogaland bispedømme.

Foreløpig er bare deler av liturgiteksten oversatt til kvensk, hovedsakelig av prester og andre språk- og musikkyndige personer i Porsanger og Nord-Troms. Det er også oversatt bibeltekster og bønner etter hvert som behovet har meldt seg.

 

Store og komplekse saker

– I og med at Kvensk kirkeliv er nevnt som et eget punkt i visjonsdokumentet «Mer himmel på jord» må det forventes at Kirkerådet settes i stand til å ivareta dette på sentralt nivå. Dette er for store og komplekse saker til at det skal sortere under det enkelte bispedømmeråd, mener Utvalg for kvensk  kirkeliv.

Bispedømmerådet var enig: Her er det behov for en helhetlig tenkning som setter standarder og sikrer kvalitet i alle ledd av for eksempel gudstjenesteressursene.