novleder2015

Mange uvitende spør seg nok hvorfor kvenene nå ser ut til å hisse seg opp over en «gammel bålplass» langt inne i Altaskogen.

Men dette handler om mye mer enn bare å bevare akkurat denne gamle tjæremila. Det handler om å bli hørt. Og ikke minst handler det om å bli spurt.

I prosessen var det ingen som spurte kvenene om det var greit at deres gamle kulturminne ble begravd under en diger transformatorstasjon. Man tenkte kanskje at kvenene ikke ville bry seg noe særlig. Eller kanskje de ikke tenkte på kvenene i det hele tatt?

Det er nemlig ikke første gang kvenene blir glemt på denne måten.  Alt for ofte utelates kvenene som høringsinstans i hele spekteret av saker som angår kvener. Når det i rapporter og saksdokumenter dukker opp informasjon som for eksempel «dette vil berøre ei tjæremile av kvensk opprinnelse» så burde det ringe en bjelle en plass om at kvenene bør høres i denne saken. Men det gjorde det altså ikke denne gangen heller.

Det må bli mer automatikk i at kvener og kvenske organisasjoner blir inkludert i høringer i saker som angår kvener. Og som NKF-leder Hilja Huru sier, så er det faktisk i strid med rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter at kvenene ikke blir inkludert og informert på en skikkelig måte i saker som angår dem.

Derfor har denne saken blitt mye større enn arealet på den lille tjæremila på Skillemoen. Dette er blitt en viktig prinsippsak for kvenene. Saken viser tydelig problemene med manglende vern av kvenske kulturminner.

Det dras paralleller til samenes kamp på Stilla for 30 år siden, og mange har døpt dette til «kvenenes Alta-sak». Det hviskes i krokene om sivil ulydighet, og det diskuteres så smått hvilke kjettingtyper som egner seg best til å lenke seg fast ved tjæremila med. Og det vitses om hvem man burde rulle i tjære og fjær for ugjerningen som er i ferd med å bli begått mot kvenene.

En annen parallell har vi fra Ramfjordmoen i Tromsø hvor en ny vei kan berøre noe som kan være fangstgroper. Disse er blitt forsket på og debattert siden 2004, til tross for at det fins tusenvis av registrerte fangstgroper her og andre steder.

Frustrasjonen for den ulike behandlingen er stor, men besluttsomheten er større. Dette er en kamp kvenene virkelig ønsker å vinne, og «det tause folket» er klar for å ta større grep enn kun et minutts stillhet for ei tapt tjæremil.

Det er absolutt bevegelse i saken. Aksjonssiden «La mila leve» som har dukket opp på Facebook, har i skrivende stund over 200 følgere. Alta kvenforening har besøkt kommunehuset for å grave seg ned i dokumentene som omhandler saken. Kvensk Råd sier de støtter saken. Det samme gjør Varanger museum og sametingslista Nordkalottfolket. I tillegg har lederen i energikomiteen på Stortinget har bedt statsråden se på vernet av kvenske kulturminner i forhold til de samiske.

Denne kampen vil kvenene vinne. La mila leve!
_____________________________________

Monet jokka ei tunne assiita kysythään ette miksi kainulaiset oon äkäistynheet jostaki vanhaasta valkkeenpohjasta jossaki kaukana Alattion pötäjämettässä.
Nyt oon kuitenki kysymys paljon isomasta assiista ko justhiinsa tästä vanhaasta tervahauasta. Se oon kysymys kuulemisesta ja erittäinki ette sinulta kysythään.

Prosessin aikana kainulaisilta ei ole kysytty ette oonko se soppeevaa ette vanhaan kainulaisen kulttuurimuiston pääle rakenethaan hirmuisen iso transformaattori. Piian sen ajatelthiin ette kainulaiset ei perusta tästä. Eli piian heitä ei ajateltu ollenkhaan?

Se ei näjes ole ensimäinen kerta ko kainulaiset unheetethaan. Heiät unheetethaan aivan liian ushein vaikka assii koskettais heitä kunka paljon. Ko raportissa ja assiipaperiissa lukkee ette «tämä vaikuttaa kainulaisheen tervahauthaan» niin eikös joku tiuku häytyis soittaat jossaki ja joku ajattelis ette kainulaissii häyttyy kuunela. Mutta näin ei tapattunu tälläkhään kerrala.

Se häytyis tietenki olla automaattinen prosedyyri ette kainulaissii kuulhaan silloin ko assii koskettaa heitä. Nyt kainulaissii ei kuula eikä heile anneta tiettoo. Ruijan kveeniliiton johtaaja Hilja Huru huomauttaa ette tämä rikkoo Europan minoriteettisopimusta vasthaan.

Siksi tästä oon tullu paljon isompi assii ko Skillemoenin pienestä tervahauasta. Siitä oon tullu kainulaisile prinsippiassii mikä näyttää selkkeesti kunka huono suoja kainun kulttuurimuistoila oon.

Tässä oon nähty parallellii siihen kunka saamelaiset taistelthiin Stillassa 30 vuotta aikkaa, ja monet sanothaan ette nyt alkkaa kainulaisten taistelu. Jokku viskutelhaan ette nyt emmä tottele viranomaissii ja se debateerathaan minkälaiset kjettingit oon parhaimat ko kiinittäät ittensä tervahauan ympärille. Ja se hunteerathaan kuka se häytyis vierittäät tervassa ja höyhemissä jos tervahauan tuhothaan.

Toinen parallelli oon Tromssan Ramfjordmoenissa missä uuen tien alle saattais jäähä kuoppii jokka saattaa olla pyyntikuoppii. Näitä oon tutkittu ja näistä oon debateerattu vuuesta 2004, vaikka tämmöissii kuoppii oon monta tuhatta.

Frustrasuuni oon iso mutta ihmiset oon lujat. Het oon päättänheet ette tämän taistelun het oikkeesti haluthaan voittaat. Tällä kerrala «hiljainen kansa» oon valmhiina tekemhään jotaki muuta ko pitämhään hiljaisen hetken hävitetyn tervahauan muistole.

Tämä assii ellää. Äksönilaita «La mila leve – Jättäkkää tervahauan rauhaan» oon saanu heti yli 200 seuraajaa. Alattion kveeniseura oon käyny komuunitalossa tutkimassa assiipaperiita. Kainun raati seuraa assiita ja samoin tekkee Varengin museuumi ja saamelaisjoukko Nordkalottfolket. Lisäksi Isontingan energiakomitean johtaaja oon pyytäny ette ministeri vertais kainulaisten ja saamelaisten kulttuurimuistojen suojaa.

Tämän taistelun kainulaiset aijothaan voittaat. Jättäkkää tervahauan rauhaan!