februarleder15

Ko kveenilä on ollu vaatimukset resursista ja avusta kulttuuri- ja kielitoimhiin niin esivallat on monet kerrat syyttänheet sitä että: «Kveenit on niin hajahlaan, Ei net ittekhään saata tulla yksimielisyytheen mitä net meinaava, kunka met sitte saatama tietää, mikkä toimet meän häätys tukea?»

No nyt oon departementti saanu uuet tekosyyt ja perustelut mitä voi kveeniä vasthaan käyttää. Januaarikuussa net saiva Kvenlandsforbundetin preivin joka varottaa ette ei pitäs kveeninkieltä nostaa kielicharterin kolmanelle tasole. Selvästi sielä on joholta menny yöunet tästä, ko kirje oon lähätetty yölä viittä yli puoli kolmen. «Met meinaaman ette semmonen toimi voipi antaa ankaran takaiskun kväänin/suomen kielen nostamisheen Norjassa», net kirjottaava. Sitä vois siitä preivistä näyttää ette Kvenforbundet oon unhottannu ette suomi ei ole minoriteettikieli Norjassa, mutta kvääni oon. Siksi se tuntuu väärältä ja kummalta ette vaatia valtiolta että net hantteeraava kummatki kielet samala laila. Sisälys siinä preivissä muuton oon aivan päinvastoin mitä muut kveeniorganisaattiot ja – instituuttiot pitävä ette oon tärkeitä toimia kväänin kielen voimistamisheen. Monet organisaattiot on viimeset vuoet tuonheet eshiin ja puhunheet että häätyy nostaa kvääni kolmanelle tasole. NKF sannoo että het oon kummastelheet tätä Kvenlandsforbundetin pelisiirtoa eikä meinaa että se ajas kveenitten asiata.

Semmoset lausunot ko tuleva esile tässä preivissä vaan lissäävä sitä hajanaisuutta ko jo monet vuoet on ollu kveenitten keskuuessa. Niin sishäänpäin ko kans mitä meillon näytilä ulospäin. Esivallat myöntävä että net tunteva Kvenlandsforbundetin meininkit, mutta heitä ei haluta sannoo oonko het preivinn sisälöstä sammaa tai eri mieltä. Ei net kans taho tuua ulos uutta kantaa siinä asiassa ette nostaa kvääni kolmanelle tasole. Kunka kauon häätyy kveenitten oottaa että esivallat totteuttava sen mitä luvathiin Stortingsmeldingissä «Mål og mening 2007-2008» missä sanothiin ette «Pitkän sihin päämäärä kväänin kielen vahvistamisessa pittää muuton olla ette vähitellen luuhaan perustus siihen ette kvääni saa turvan ylimällä ja eniten velvottavala tasola Euroopan minoriteettikielipaktissa»?

Pahiimassa tappauksessa KLF´in siirto voi johtaa siihen ette departementti sannoo ei kväänin tason nostamisheen tai ette net nojjaava taaksepäin ja oon passiiviset tason nostamisasihaan ja perusteleva: «Tet kväänit oletta niin hajahlaan».

Mutta oonko kveenit toestiniin hajahlaan?  Kunka monta on yhelä puolela ja kunka monta toisela? Saapiko pieni mätäs luvan kaataa suuren kuorman? Häätyykö niitten takana jokkahuutava koviimin, olla suuriin joukko?

Se minkä eestä me kaikki loppuin lopuksi tehemä työtä oon vahvistaa kväänitten ja pohjassuomalaisten kulttuuria. Ja me tehemä sitä rakkauesta. Mutta joilaki on piianä eri meininkit ko enämistölä siitä mikä oon paras kväänile. Ja saapihan niilä luvalla olla. Met asuma vapaan sanan maassa. Mutta luulot, sumutukset ja pelko ei pitäis olla lausunoile perustanna. Siitä ei ole mithään hyötyä kväänin kielele.

Sitä voipi kai kysyä ette puuttuuko kveenilä yhtheinen organisaattio? Yksi ylimäinen ja demokraattinen kvääniraati missä yhistyy kaikki organisaattiot, ja joka voipi antaa selvät lausunot kväänitten tärkeimphiin asihoin. Sillä laila ko tänä päivänä, voipi sitä tulla hopustiki sotkusta ja epäselvää, ko eri kveenitten raait, yytvalgit, organisaattiot, foorumit ja forbundit antava samhaan asihaan eri lausunot. Ei kai ole niin kumma ette esivallat ei oikhein tiä ketä net kuunteleva, ko se kväänikuoro oon niin epätahissa.

Se on kuitenki joka tappauksessa varma ette jos olhaan joukola yhessä niin saahaan totteutettua enämpi ko jos olhaan hajahlaan.

 

 

____________________________________

For splittet til å få til noe?

Flere ganger har myndighetenes unnskyldning ovenfor kvenenes krav til ressurser og tilrettelegging av språk- og kulturtiltak vært at «Kvenene er jo så splittet. De klarer ikke å bli enige om hva de selv mener, så hvordan skal vi vite hvilke tiltak vi skal støtte?».

Nå har departementet fått nye unnskyldninger og argumenter å bruke mot kvenene. I januar fikk de et brev fra Kvenlandsforbundet hvor det advares mot heving av kvensk til nivå tre i språkcharteret. Det er tydelig at ledelsen har mistet nattesøvnen sin over dette, ettersom brevet ble sendt klokken fem over halv tre på natten. «Vi mener at et slikt tiltak vil kunne gi et alvorlig tilbakeslag for gjenreising av kvensk/finsk språk i Norge» skriver de. Ut fra brevet kan det se ut til at Kvenlandsforbundet har glemt at finsk ikke er et minoritetsspråk i Norge, mens kvensk derimot er det. Derfor synes det både feil og merkelig å kreve av staten at de skal behandle disse to språkene likt.

Innholdet i brevet er for øvrig stikk i strid med hva andre kvenorganisasjoner og -institusjoner mener er et viktig tiltak for å styrke det kvenske språket. Flere organisasjoner har de siste årene gått ut og snakket om behovet for å heve kvensk til nivå tre, og NKF sier at de er forundret over utspillet fra Kvenlandsforbundet, og mener at dette neppe tjener kvenenes sak.

Slike uttalelser som framkommer i dette brevet er med på å styrke splittelsen som i årevis har vært i kvenmiljøet. Både innad blant kvenene, men også det vi viser utad.

Myndighetene innrømmer at de er kjent med Kvenlandsforbundets meninger, men de vil ikke si noe om hvorvidt de er enige eller uenige med innholdet i brevet. De vil heller ikke gå ut med noe nytt standpunkt i saken om heving av kvensk til nivå tre. Hvor lenge må kvenene vente på at myndighetene følger opp det som ble lovet i stortingsmeldinga Mål og Mening i 2007-2008 der det ble sagt at «Det langsiktige målet for arbeidet med å styrkja kvensk språk må elles vera at ein etter kvart kan skapa grunnlag for å gje kvensk vern på det høgaste og mest forpliktande nivået i den europeiske minoritetsspråkpakta»?

KLFs utspill kan i verste fall føre til at departementet sier nei til nivåheving av kvensk, eller at de fortsetter å lene seg tilbake og forholder seg passive i nivåhevingssaken, med argumentasjonen «dere kvener er jo så splitta».

Men er egentlig kvenene så splittet? Hvor mange er det på den ene siden, og hvor mange på den andre? Skal en tillate at en liten tue velter et stort lass? Er det nødvendigvis de som roper høyest som har flest bak seg?

Det vi alle sammen i bunn og grunn jobber for, er å styrke det kvenske og norskfinske språket og kulturen. Og vi gjør det av kjærlighet. Men noen har kanskje ulike meninger om hva som er det beste for det kvenske, enn flertallet. Og det er jo for så vidt lov. Vi lever i et land med ytringsfrihet. Men uttalelser basert på antakelser, tåkelegging og frykt burde man derimot holde seg for god til. Det gavner ikke det kvenske språket på noen måte.

En kan jo spørre seg om kvenene kanskje mangler et felles organ? Et overordnet demokratisk kvensk råd hvor alle organisasjonene er samlet, og som kan gi tydelige uttalelser om kvenenes viktigste saker. Slik det er i dag kan det fort bli rotete og uoversiktlig når det kommer ulike uttalelser i samme sak fra ulike kvenske råd, utvalg, organisasjoner, forum og forbund. Det er kanskje ikke så rart at myndighetene ikke helt vet hvem de skal høre på når det er såpass utakt i det kvenske koret.

En ting er i alle fall sikkert, og det er at en får gjennomført mer når en står samlet, enn når en er splittet.