Pål Vegard Eriksen trekker frem forestillingen Loistava 2.0 som et av festivalens høydepunkter. – Dette er med på å gjøre kvensk litt kult blant de unge, mener han. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Pål Vegard Eriksen trekker frem forestillingen Loistava 2.0 som et av festivalens høydepunkter.
– Dette er med på å gjøre kvensk litt kult blant de unge, mener han. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

.

– Vi er svært fornøyd og stolte av hva vi har fått til med de ressursene vi har, konstaterer arrangør Pål Vegard Eriksen etter årets Paaskiviikko.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Pål Vegard Eriksen kan fortelle at 1700 personer har fått med seg årets Paaskiviikko.
– Teller man alt som har hatt noe med paaski å gjøre, inkludert bokbussturneen, er besøkstallet over 1700, forteller han.

Stolte
Arrangøren er selvsagt stolt og fornøyd med årets oppslutning.
– Men det hadde ikke gjort noe om det hadde kommet 1700 publikummere til. Jeg hadde ikke blitt lei meg for det, smiler han alvorlig før han legger til:
– Vi er i alle fall svært fornøyd og stolte over hva vi har fått til med de ressursene vi har, sier han.

I 2016 fikk de kvenske kulturdagene, Paaskiviikko, 200.000 kroner fra Kulturrådet samt 70.000 kroner fra Troms fylkeskommune.
– Vi er selvsagt veldig glade for den støtten vi får, men når dette er en festival hvor hovedmålet er å revitalisere kvensk språk og kultur, så rekker det ikke så langt som vi skulle ønske, påpeker han.
Halti Kvenkultursenter har prøvd å søke om treårig fast støtte fra fylkeskommunen i Troms, men har fått avslag.
– Det er kanskje ikke alle som forstår hvor lite ressurser vi faktisk har. Hvis vi skal utvikle oss og bli større, så trenger vi mer midler, presiserer han uten å legge skjul på at det kan være utfordrende å drive festival når det er usikkerhet fra år til år om hva de har å rutte med.

Kritikk
En publikummer tok kontakt med Ruijan Kaiku for å dele sine kritiske tanker rundt markedsføringen av Paaskiviikko. Vedkommede syns spesielt det var synd at det var så dårlig oppmøte på lørdagens konsert med TOSABB, Julma og The Meänland.
– Her brukes det mye penger på å få musikere hit, og så kommer det ingen. Er det ikke ressurser til markedsføring? undrer personen  som ønsker å være anonym.

– Hoveddøra på Halti var låst hele helga, og jeg snakket med folk som trodde ting var avlyst, sier  vedkommede som mener at noe må gjøres med markedsføringa i alle kommuner.
– Jeg opplever mye frustrasjon rundt dette fra flere hold, framholder personen.

Tar det til etteretning
Arrangør Pål Vegard Eriksen sier at de tar i mot alle tilbakemeldingene de får, og prøver å ta det med videre mot neste års arrangement.
– Vi tar alle kritikk til etteretning, forsikrer han.
– Kommer dere til å gjøre noen store endringer til neste år, eller blir festivalen i omtrent samme form som i år?
– Vi får se. Det blir nok mye av det samme, men vi jobber hele tiden for å inkludere flere med på dette. Vi ønsker å delegere mer ansvar til andre, sier Eriksen og legger til at det også er et økonomisk spørsmål i det hele.
– Innholdet kommer også an på hvor mye penger vi får. Per i dag har vi ikke noen faste bevilgninger, og får tildelt støtte fra år til år, forklarer han.

Neste år feirer Paaskiviikko ti år.
– Det gleder vi oss veldig til, sier han entusiastisk.
Beste festivalminne
Blant årets arrangementer, er det spesielt en ting Eriksen trekker frem.
– Loistava! Det var en sterk opplevelse. Spesielt siden det er lokale unger som var med. Det er utrolig viktig for det kvenske at vi har barn som gjør noe for barn. Det trakk også Erling Fredriksson fram som en av de beste måtene å drive revitalisering på. Slike ting er med på å gjøre det kvenske litt kult. I tillegg var ungene veldig flinke, sier Pål Vegard som også vil trekke frem forestillingen Rallar og bus.

– Egentlig vil jeg trekke fram alt! Alt har sin verdi og er viktig for oss. Skrål og Skrammel har også fått svært gode tilbakemeldinger. For oss er det viktig med gode arrangementer for barn, sier han.