Europarådet kritiserer Norge for manglende kvenske tiltak.

 

Ruijan hallitus lähätti kesälä Europan raadile kuudenen minoriteettikieliraportin. Ruijan kveeniliitto meinaa ette siinä oon paljon pumpulipuhetta.

– Hallitus anttaa aivan liian ruusuisen kuvan kainun kielen tilasta, kveeniliiton liitonsekretääri Ivar Johnsen sannoo.

Kveeniliitto tekkee oman raportin missä se kommenteeraa hallituksen selityksii.

 

Ei perusta

Viimi kierroksela, vuona 2011, Europan raati pörhäänkuulutti selkkeetä plaanaa kainun kielele mutta tässä uudessa raportissa ei puhuta mithään ette kainun kieliplaana olis olemassa tahi ette semmoinen olis meininki teh?ä. Saamen kielele tämmöinen plaana oon tehty.

Hallitus ramssaa kaikkee mitä oon tapattunu ja mitä oon hommattu kainun kielen ympärilä mutta ei siinä ole mithään plaanaa.

– Ruijan politiikkerit ja viranomaiset ei perusta Europan raadista. Joskus met hunteeraama ette oonko meidän työ aivan turhaan, Johnsen sannoo.

Se oon kans epäselvä kenelä oon vastuut. Raportissa lukkee yhdessä paikassa ette se oon kulttuurideparttementti ja toisessa ette se oon komunaalideparttementti.

 

Plaana ja tahto vailuu

– Selkkeen plaanan vailuminen oon meidän tärkkein huomhaatus. Hallitus tiettää mitä se häytyis tehdä mutta se ei kuitenkhaan tehe sitä, Johansen sannoo.

Saamen kielen plaana tuli vuona 2009. Se koskee kans etelä- ja luulajansaamee mikkä oon hyvin huonossa tilassa. Se näyttää ette kainun kieli ei koskhaan sovi joukkoon: Silloin ko kainun kielen puhhuujiita oli paljon, heitä oli liikkaa ja nyt ko heitä oon vähän, hallitus ei perusta heistä.

– Se näyttää ette viranomaisila ja politiitikkeriila ei ole tahtoo auttaat kainulaissii, Johansen sannoo.

Yksi esimerkki oon ette nuoret jokka opiskelhaan koulussa saamee, saadhaan stipendin mutta kainun kielen oppilaat ei saa. Monet koululaiset valithaan pois kainun kielen ja otethaan mielumin parin tuhanen kruunun stipendin.

 

 

_______________________________________

Europarådet kritiserer Norge for manglende kvenske tiltak

 

I sin forrige rapport i 2011 etterlyste Europarådet en helheltlig plan for kvensk. I årets rapport er det ingenting som tilsier at en slik plan er kommet på plass eller under planlegging.

Norge leverte sin 6. rapport i sommer.

Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto holder på å ferdigstille sin skyggerapport hvor de går i sømmene i det de kaller for regjeringas tåkeprat.

– Vi har sett i mange år at norske politikere og myndigheter ignorerer Europarådets bemerkninger. Det er stunder at vi lurer på om det nytter å si fra i det hele tatt, sier generalsekretær Ivar Johnsen i Ruijan kveeniliitto – Norske kveners forbund.

 

Mangler plan og vilje

– Mangelen av en helheltlig plan er vårt hovedpunkt. Regjeringa vet hva som må til for å redde et lite språk, men gjør det ikke for kvensk, sier Johnsen.

Handlingsplan for samiske språk har eksistert siden 2009.

– Målet med handlingsplanen er å legge grunnlag for en sterkere innsats for de samiske språkene – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – på ulike samfunnsområder. Innsatsen gjelder opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng, heter det i den sjette norske rapporten for språkpakten.

Det er lite å lese om kvensk.

 

De kvenske blir diskriminert

Det er satt i gang omfattende tiltak også for de mindre samiske språkene med bare noen få brukere. Det hjelper ikke om kvensk har for mange eller for få brukere: Da det var mange som snakka kvensk, var de for mange, og nå når de er færre, er de for få.

– En handlingsplan er helt avgjørende, men det virker som om det mangler politisk vilje for å lage en slik plan for kvensk, konstaterer Johnsen.

De kjenner også til elever som har sluttet med kvensk etter barneskolen fordi de ble alene fordi de andre kvenskelevene hadde begynt å studere samisk – på grunn av et stipend på et par tusen kroner.

– At kvenske elever ikke får stipend, er diskriminering, sier Johnsen.

 

Svarer ikke på spørsmålene

I sin rapport kommenterer regjeringa Europarådets anbefaling fra forrige runde om å «vedta en strukturert politikk for kvensk, kombinert med en handlingsplan, i samarbeid med de kvensktalende».

Regjeringa svarer at de har etablert ordninger, iverksatt tiltak og finansiert drift av Kainun institutti-Kvensk institutt, blant annet for å normere og standardisere kvensk språk.

– Dette er i for seg bra, men det er snakk om enkeltsaker, ikke en helhetlig plan, konstaterer Johnsen.

I sin rapport til Europarådet unnlater Norges regjering totalt å nevne at NRK ikke har sendinger på kvensk.

Når Europarådet etterlyser mer støtte til Ruijan Kaiku og utdanning av kvenske journalister, svarer departementet med opplysninger om eierforholdene til Ruijan Kaiku AS, abonnementstall og støttekroner og konstaterer at det er vanskelig å finne journalister som behersker både kvensk, finsk og norsk.