Kvenlandsforbundet var samlet til landsmøte i Skibotn, 4. – 5. mai 2019. Foto: Kvenlandsforbundet.
Kvenlandsforbundet ber myndighetene prioritere næringslivsaspektet ved opplæring i finsk og kvensk for ungdom sterkere.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
–Skal en kultur kunne overleve må den også ha et næringsgrunnlag som folk kan leve av også når oljealderen etter hvert renner ut, skriver Kvenlandsforbundet i en uttalelse etter sitt landsmøte.
De mener at opplæring i et språk foregår best i et miljø der språket snakkes til daglig, og at programmene for språkopplæring for ungdom bør, i tillegg til tradisjonell språkopplæring, også inneholde opplæring i bedrifter hvor språket er det daglige arbeidsspråket.
– Ved lærlingeplasser i bedrifter der finsk eller kvensk brukes som daglige kommunikasjon, vil de unge lære et yrke samtidig som de lærer språket, mener Kvenlandsforbundet.
De mener at det må stilles stipendmidler til disposisjon som kan tildeles kvenskfinsk ungdom som ønsker å studere i Finland eller andre miljøer der språket er i daglig bruk. I tillegg må man kunne få yrkesopplæring i bedrifter som bruker finske språk i den daglige kommunikasjonen.
– Slike bedrifter finner man både i Norge, Sverige, Finland og deler av Russland, påpeker Kvenlandsforbundet.
Videre viser de til at den norske stat bruker betydelige midler i å skolere fremtidige arbeidstakere i engelsk, fransk, tysk og andre fremmedspråk.
– Finsk er både et fremmedspråk med betydelig økonomisk potensial for Norge, og hjertespråket for oss kvenske og norskfinske nordmenn. Som brukere av språket og i henhold til de internasjonale forpliktelsene Norge har overfor oss, krever vi at stipendordninger iverksettes innenfor det nordiske samarbeidet. Norden er en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner, uttaler Kvenlandsforbundet.
