Gleder seg til å vise frem musikkforestilling om kvensk tippoldemor

Trine Strand ser fram til å kunne dele historien om Mor Gustava med publikum under Paaskiviikko.

 

Trine Strand ser fram til å vise fram musikkforestillingen om Mor Gustava under Paaskiviikko. 

 

Heidi Nilima Monsen
Heidi@ruijan-kaiku.no

 

Da Trine Strand arbeidet med sitt fjerde album, Nord, kom sangen «Mor Gustava» til henne. Teksten har spesiell betydning for artisten og kulturformidleren. Gustava var født i Finland i 1863, hun var kven, og hun var Trines tippoldemor. Nå har sangen blitt en egen forestilling.

– Da jeg for noen år siden lette etter mine røtter, dukket min kvenske tippoldemor opp. Det som overrasket meg var at jeg aldri hadde hørt om henne eller om den kvenske historien, verken hjemme eller på skolen. Jeg satte meg ned for å lese om den kvenske historien og da kom det til meg ei lita, kvensk jente som viste meg sin historie og deres vandring fra Finland til Norge, og i møtet med henne ble det skapt musikk og i dag er det blitt en forestilling, forteller Trine.

Strand forteller at «Mor Gustava. En kvensk historie» er blitt en sterk og personlig forestilling om å forlate sine røtter; om lengsel, men også om håp og stolthet over egen bakgrunn, formidlet i tekst, sang og kvensk inspirert musikk.

Forestillingen Mor Gustava – en kvensk historie vil vises offentlig for første gang på Skjervøy barneskole fredag 14 juni kl. 11:30. Den har tidligere i år vært vist for kirkeverger, proster og biskopen i Hålogaland, og da høstet den gode lovord.

«Ko lahet rakas lapsi ala kosikan onna kottisi»

Fortellingen handler om Gustava som bor på en gård sammen med foreldrene, sine søsken og bestemoren. Familien lever først og fremst av jordbruk, men faren er også en dyktig treskjærer. Det vakre håndverket har gått i arv fra generasjon til generasjon. Men nå er sommeren på hell, det blåser godt i toppen av grantrærne, og et historisk uår preger hele Europa. I Finland har de opplevd dårlige avlinger, vårflom og sykdom. Lavmælt snakker de voksne om hungersnøden som kommer. Flere har allerede vandret over til Ruija og mot ishavets strand. Historiene forteller om håp og om havets sølv, som slukker all sult.
Til slutt bestemmer også Gustavas familie seg for å reise. Men den gamle bestemoren må de forlate i Finland. Hun hvisker i øret til Gustava: Ko lahet rakas lapsi ala kosikan onna kottisi – «når du reiser, barnet mitt, må du aldri glemme hjemmet ditt.»

Om fornorskingsprosessen

I andre halvdel av 1800-tallet økte innvandringen fra Finland. Myndighetenes «fornorskingsprosess» var ikke bare rettet mot samene, men også mot den kvenske befolkningen. Først i 1998 fikk kvenene minoritetsstatus i Norge; i 2005 fikk kvensk status som eget språk, og i 2011 ble begrepet norskfinner likestilt med begrepet kvener. I forestillingen om mor Gustava veves inn både vår felles historie og kulturarv. Tematikken, å forlate sine røtter som barn og bringe sin historie videre til neste generasjon, er enda mer aktuell i dag.

Forestillingen er produsert i to ulike versjon, én skoleforestilling og én for allmenn/offentlig visning.