Trygg Jakola i Ruija forlag syns det er på tide at litteratur for kvensk også kommer inn under bibliotekenes innkjøpsordning. 
(Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Ruija forlag sliter med å få litteratur skrevet på kvensk inn under innkjøpsordninga for litteratur til bibliotek.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Styreleder i Ruija forlag, Trygg Jakola, synes det er underlig og urettferdig at den kvenske barneboka om Linus ikke kommer inn under innkjøpsordninga til bibliotekene, fordi den er skrevet kun på kvensk.

– I dag finnes innkjøpsordningen for norsk, nynorsk og samisk. Og det er jo vel og bra. Men i bestemmelsene står det at innkjøpsordningen kun skal gjelde disse språkene, og siden boka om Linus bare er på kvensk, og ikke inneholder noe på norsk, så faller den utenfor. Vi synes det er veldig urettferdig at ordningen er slik i Norge i dag, sier Jakola.

Formålet med innkjøpsordninga er at ny norsk skjønnlitteratur skal bli skapt, utgitt, spredt og lest. Ordninga sikrer at norske folkebibliotek tar inn bøkene, og fungerer også som en garanti ovenfor forlagene om et minstesalg på 1550 eksemplarer av barnebøker.

– Når en har anerkjent kvensk som eget språk i Norge så må man også ta konsekvens av dette gjennom innkjøpsordningen for litteratur. Det at kvenske bøker kommer inn under en slik ordning har en veldig stor betydning, både for kvensk litteratur men også for språket, påpeker Jakola.

Faller mellom alle stoler

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur gjelder utgivelser skrevet på ”bokmål, nynorsk eller dialekt”. Litteratur på samisk har sin egen innkjøpsordning administrert av Sametinget, noe tilsvarende finnes ikke for litteratur på kvensk.

– Litteratur på kvensk faller ”mellom alle stoler” når det gjelder støtteordningene, og slik kan man ikke ha det i Norge i 2019, påpeker Jakola.

Til sammenligning kom Agnes Eriksens kvenske barnebøker om Spøkelset og Stjernegutten derimot inn under ordningen fordi de inneholder tekst på norsk, i tillegg til kvensk.

– Det er litt rart å tenke på at dersom boka om Linus hadde inneholdt bare litt tekst på norsk, så hadde den kunnet kommet gjennom ordningen, syns Jakola.

Jobber med saken

Både Ruija forlag og Ruijan kveeniliitto har tatt saken opp med kulturrådet, og NKF viser til Norges forpliktelse til å verne og fremme kvensk språk og kultur i henhold til flere internasjonale konvensjoner som blant annet Europarådets minoritetsspråkpakt og FN´s internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, samt regjeringens mål om at kvensk språk også i framtida skal være et levende språk.

– Litteratur spiller en sentral rolle og er et viktig virkemiddel i å sikre både bruk og utvikling av språk. Det er en av de viktigste grunnene til at man har de ulike støtteordningene for de norske og de samiske språk. Kvensk som en del av det tradisjonelle språkmangfoldet i Norge, bør derfor ha de samme mulighetene til støtteordninger som andre språk i Norge, påpekte forbundet ovenfor Kulturrådet i et brev tidligere i år.

– Vi har hatt flere møter og meningsutvekslinger med kulturrådet for å få forandret regelverket slik at kvenske bøker også kommer inn under ordningen, men ennå er det ikke kommet noe konkret. Det er lov å håpe at ordningen også vil gjelde for kvensk språk når bok to eller tre om Linus kommer ut, sier Jakola.

I løpet av høsten kommer Ruija forlag med en utgivelse på norsk.

– Denne boken handler om en kvensk familie i Nord-Troms. Vi håper at den skal være lanseringsklar allerede i månedsskiftet september-oktober, sier Trygg Jakola.

– Ikke veien å gå

Til Morgenbladet sa Arne Vestbø i Kulturrådet i mars at rådet først og fremst er positive til offentlig støtte til kvensk litteratur, men at det imidlertid er tvilsomt at en automatisk innlemming i innkjøpsordningen er veien å gå.

– Innkjøpsordningen tjener flere formål på samme tid. På den ene siden gis tilskudd til forfatter og forlag, på den andre siden distribueres bøker ut til samtlige norske folkebibliotek. For at en innkjøpsordning skal fungere, må det naturligvis finnes lesere i disse bibliotekene. Spørsmålet da er om det er så mange lesere med kvenskspråklig kompetanse spredt over hele landet at en slik løsning vil være den beste, sier Vestbø til Morgenbladet. Han mener derimot at et løft til kvensk kultur heller bør styrkes på annet vis gjennom Kulturfondet.

– Er det først og fremst et kvenskspråklig tiltak? Eller skal man følge det samme vurderingsløp som de andre bøkene som meldes på ordningen? Kulturrådet er uansett åpne for å diskutere hvilke måter vi eventuelt kan hjelpe den kvenske litteraturen på, og har ved flere tilfeller også gjort dette, sier Vestbø.

 

FAKTA OM INNKJØPSORDNINGEN

«Føremålet med innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur er at slik litteratur blir skapt, utgitt, spreidd og lest. Innkjøpsordninga garanterer forlaga eit minstesal på 773 eksemplar av bøker for vaksne (703 p-bøker og 70 e-bøker) og 1550 eksemplar av bøker for barn og unge (1480 p-bøker og 70 e-bøker). Med ein slik garanti for salet kan fyrsteopplaga bli større, og forlaga kan gje ut litteratur som det elles ikkje hadde vore så lett å publisere med tanke på sal i den kommersielle marknaden åleine. Kulturrådet stiller krav til kvaliteten på utgjevinga, og innkjøpet skal samla sett syte for at norsk litteratur blir publisert i stor breidde. Folkebiblioteka skal ivareta og gje tilgang til dei innkjøpte bøkene i minst fem år.
Under denne ordninga kjøper Kulturrådet inn nye bøker innan sjangrane roman, novelle, kortprosa, lyrikk, dramatikk og biletbok for å gje dei vidare til norske folkebibliotek. Desse bøkene kjem i tillegg til titlane biblioteka sjølv kjøper inn over eigne budsjett.»

(Kilde: Kulturrådet)