FILMSKATT: Nina Østlyngen viser fram harddisken med filmen «20 år på kvenske vinger» som ble gitt til Alta kvenforening av filmskaper Anstein Mikkelsen.
Alta kvenforening fikk filmskatt av filmskaper Ansten Mikkelsen.
«Mange barn er født i saunaen – mange er nok også laget her.» Utsagnet er fra filmen «Den store kjærligheten – Rakkauden rakkaus» som er en av de kvenske filmene i filmskaper Anstein Mikkelsens filmforedrag «20 år på kvenske vinger».
I beskrivelsen av filmen står det at Edith og Svenn Randa fra Pasvik har tre kjærligheter i livet: Til dalen der de har bodd i hele sitt liv, til den finsk/kvenske kulturen – og den største – kjærligheten til hverandre. Edith og Sven er to av de mange menneskene filmskaperen og forteller Arvid Petterson har møtt gjennom de 20 årene de har samarbeidet om kvensk film.
Gledelig gjensyn
Mikkelsen og Petterson satt sammen utdrag fra mer en 25 kvenske filmer fra de siste 20 årene. Mange av filmene har blitt vist i sin helhet på tidligere filmkvelder og ble et gledelig gjensyn for publikum.
«Meän kieli – meän siivet / Vårt språk – våre vinger» var den første av Mikkelsens filmer som i sin helhet var laget på kvensk. Filmen ble vist på TV2 julaften i 1997. NKR ville ikke vise filmen. 18. desember i fjor ble filmen «Fra stein til brød – Kivestä leippää», med Nils Eriksen og Idar Suhr i skiferbruddet i Pæska, vist på NRK1.
Kveldens visning var den eneste og laget unikt for Alta kvenforening. Mikkelsen har nå overlatt filmskatten til kvenforeningen i Alta.
Verdsatt
– Vi setter utrolig pris på samarbeidet med Anstein Mikkelsen i forbindelse med Alta kvenforenings filmkvelder, medgir Nina Østlyngen, i Alta kvenforening.
– Han har guidet oss i den kvensk/finske filmverden når han ikke har hatt egne filmer å tilby oss på filmkveldene, forklarer hun.
Filmkvelden var den 6. i rekken og Østlyngen håper dem nå har etablert en god tradisjon. Hun ønsker også at det kommer inn noen yngre krefter som har lyst til å være med på arrangørsiden. Visningene er et samarbeid mellom Alta kvenforening og Alta filmklubb.
– I fjor var det så fullt at ikke alle slapp inn, i år kolliderte filmvisningen med et par andre arrangementer i byen, forteller Østlyngen.
– Det tause folkets stille død?
– Kvensk var foreldrenes hemmelige språk som de brukte når vi barna ikke skulle forstå, sier tidligere biskop Gunnar Stålset.
Etter 20 år med kvensk film, lar filmskaperen spørsmålet henge i lufta – er det mulig å redde det kvenske språket? Han presiserer at det er menneskene vi møter i filmene som sier dette.
– Sett i ettertid var det å vokse opp i en verden der det var flere språk en enorm opplevelse, selv om det akkurat da var hverdagen. Folk var den dem var, uansett hvilket språk dem pratet og vi har ikke sett den rikdommen vi har hatt og vi ikke verdsatt den. Vi ble heller ikke oppfordret til å verdsette dette, sier Mikkelsen om sin egen oppvekst.
– Det kvenske har blitt presset ned og det ble sagt at dette ikke var noe verdt, dermed har det forsvunnet mye raskere enn det ville ha gjort med en naturlig utvikling hvor båndene fortsatt ville vært der. Nå er båndene kuttet, forklarer han.
Arvid Petterson og Anstein Mikkelsen. Foto: Lill Vivian Hansen
Forsiktig optimist
– Men det er ikke en naturlov at det kvensk skal dø ut. Det er opp til kvenene selv og de som har resurser til å gjøre noe med det – å forandre den utviklinga, sier Mikkelsen.
Som eksempel nevner han enare-samisk som nesten var utdødd.
– Dem har dem klart å få liv i språket igjen, så det er ikke umulig – fordelen er at dem har hatt et lite område hvor det ble satset sterkt, forklarer han.
Petterson forteller også at det i dagens Sverige er 70 000 mennesker som snakker meänkieli – vårt språk – som er så lik det kvenske språket at det er til forveksling. 35 000 tusen bor fortsatt i området fra Kiruna til Torneo.
– Her burde vi hatt bedre kontakt over grensene. Vi har mistet en del av røttene og bakgrunnen vi har, den var utrolig rik, men vi har ikke sett det selv, sier Petterson, og legger til at det er ikke så lenge siden språket var et levende språk på hele nordkalotten.
– Vi må også satse på det kulturelle området – sang, musikk, film etc – det hjelper for å få folk interessert i språket, mener Mikkelsen.
