235 000 kroner i støtte til elvebåtprosjekt i Reisa

Reisabåten med tjære fra Reisadalen. (Foto: Ottar Magne Remmen)

 

På satellittbilder av Altaelva kan man klart tyde haugevis av elvebåter i tre. På rekke og rad, tett i tett langs hele strekningen hvor det er bebyggelse.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Elvebåter har svært lenge vært til stede ved alle store elver i nord, og i nyere tider har de i Reisa gått mer over til glassfiber enn tre, mest av praktiske grunner rundt vedlikehold. Ottar Magne Remmen skal nå, med hjelp fra sitt team og med tilskudd fra nasjonale kvenkulturmidler, langt tilbake i tid for å hente tilbake tradisjonen av båtbygging i Reisaelva – før den forsvinner i glemmeboka.

– Det begynner å bli veldig lenge siden noen bygget trebåt i Reisa eller Reisadalen. Sist var for 15 år siden, i 2006.

Ottar Magne Remmen jobber hovedsakelig som rektor, men er også i et lite firma med prosjekter fra tid og annen som startet i IT for å lage rapporteringssystem for turistnæringa innen fiske. Han er opprinnelig fra Helgeland, men har bodd 30 år i Reisa.

– Vi prøver å få de nye generasjonene til å lære seg tradisjonen. De er ikke nødvendigvis så unge, men nå er det bare én mann i Nordreisa som kan bygge, og han er 70 år gammel, men veldig dyktig.

Spesialiserte elvebåter

Elvebåtene er ulike fra elv til elv, men den generelle byggeteknikken er fortsatt den samme. Derfor bistår de to dyktige båtbyggerne Arne Helstrøm Jørgensen og Thor Inge Lethigangas fra Alta med kunnskapen sin.

For eksempel kunne man ikke kjørt opp Reiselva med Alta-båt, siden Reiselva er mye grunnere og behøver et bredere skrog.

– Vi har vært flere turer hos dem, og snart vil de komme mot Reisa når vi er klar til å sette i gang bygginga, sier Remmen.

Ivrige etter å lære

Hovedfokus har hittil vært på å få inn alt av materialer, redskaper, info og kontakter, byggere og veiledere. Det var derfor ypperlig, bekrefter båtbyggeren, at prosjektet fikk 235 000 kroner i tilskudd fra nasjonale kvenkulturmidler. Det er ingen penger å tjene, men de kan kjøpe inn det de trenger.

– Uten det hadde ikke prosjektet vært mulig, sier han.

De jobber i tre team, fordelt etter hvem de er og erfaring. Ett av lagene er på seks mann, de andre to er på tre. Hvert lag skal bygge hver sin båt.

Selve prosessen for elvebåtene startet for to og et halvt år siden. Da begynte de med å plukke ut folk.

– Det var mange søkere. Flere enn vi hadde plass til, men de andre kan være med i en senere omgang.

For to år siden holdt de et møte på Halti kvenkultursenter hvor det møtte opp 35 stykk, og det var ytterlige 20 stykk som ikke kom, men som han ønsket skulle komme. Interessen for båtbygging er stort.

–Det er ikke et vanlig kurs, men kanskje de fra teamet kan kjøre kurs når de selv har lært.

Bærekraft

Forskjellen mellom trebåter og glassfiber er for det meste vedlikehold og estetikk, men Ottar legger til at trebåten er finere å kjøre, mer stille, og fastere.

– Det er ikke noe sleng i den, sier han.

– Men det er mange gode plastbåter, og de er fin å kjøre. Man slipper også å smøre de.

Selv har Ottar plastbåt, men har alltid vært fasinert over de fine trebåtene.

– Bygginga av glassfiberbåt har vært et fenomen for Reisa. Om man sier det er rundt 10 trebåter i elva, så er det 150 plastbåter. I motsetning kan man si at Alta har 250 trebåter og 5 til 10 plastbåter.

Det er ingen store ulemper med plastbåt, men tradisjonen vil man skal bli ivaretatt. Dessuten med voksende engasjement på bærekraft er de overbevist om at plast er på vei ut. Teamet planlegger også å utvinne tjære for å holde det virkelig tradisjonelt, men det er et stort arbeid og vil komme i en senere omgang.

Mange kan tenke seg at trebåter er dyre, med en pris på 100 000 kroner pluss moms. I forhold går glassfiberbåter for rundt 40-45 000 kroner, og det er ikke lagt mange arbeidstimer bak i forhold til trebåt.

– Mange syntes det er dyrt, men snøskuter kjøper man for 100 000 kroner. Hva er den verdt om ti år?

Båter i tre byr på utfordringer

Noe som har vært en utfordring er at de er selv nødt til å måle opp hva den mest gunstige båten er.

– I Alta har de maler. Her er de nødt til å tegne maler sjøl ut ifra gamle trebåter. Vi regner med at vi må prøve oss fram, sier Ottar Magne.

De skal ta ut tømmer selv fra Kvænangen og denne prosessen har de begynt med, men har enda ikke sagd opp.

– Det er ikke mange som sager båtbord. De er breie, og veldig forskjellig fra bord man bruker til bygg.

Reisa-båten skal bare ha tre bord på siden, i forhold til Alta-båtens fire bord.

Rett type spiker har også vært vanskelig å få tak i.

– Det er ikke noe man kan gå inn på Byggmakker og kjøpe akkurat.

De er i kontakt med Nord-Troms Museum om å få spiker smidd, men det er høye kostnader.

– Vi hadde trengt mer i støtte, men vi er kjempeglade for det vi fikk.

Takknemlige

De tenker å begynne bygginga av båtene i august, september, på et sted kalt Bjørkly. Bjørkly ligger fire mil opp i Reisadalen like ved elva, og der håper de å være ferdige før isen legger seg.

Det at så få bygger trebåter i Reisa har vært en utfordring, og Remmen sier at uten hjelp fra Arne Helstrøm Jørgensen og Thor Inge Lethigangas hadde de aldri fått det til.

Etter hvert tar gjerne Otto og teamene i mot besøk, og sier de trenger hjelp med å finne kvenske ord og uttrykk i forbindelse til båtbygging.

– Vi er ydmyke ovenfor arbeidet med bygging av båt gjennom historien. Jeg vet det er mange eldre som har vært med, eller som fortsatt kan bygge.

Som et siste ord sier Remmen at hovedmålsetningen med prosjektet er at vi også i framtiden vil ha noen som bygger båt i Reisadalen.