Vil ta utmarka tilbake

– De første årene vi var på Sametinget, kunne man knapt nok nevne ordet kven uten å bli møtt med øredøvende taushet, mens vi i 2016 fikk flertall for forslag om likeverdig behandling av samiske og kvenske kulturminner ved revidering av kulturminneloven, sier Toril Bakken Kåven, som er leder av sametingslista Nordkalottfolket i dette debattinnlegget:

___________________________________________

NORDKALOTTFOLKET UTGJØR EN FORSKJELL

Politikken dreier i Nordkalottfolkets retning. Men, vi har fortsatt mye å endre på Sametinget, før folket får tillit til oss. Deriblant alt lovverk som hindrer oss i å leve i, og med naturen.

 

Når ble «Et sterkt sameting med tillit hos folket» viktig?

Det er med stor overraskelse vi leser et av Arbeiderpartiets innlegg på Facebook  – hvor de fastslår at deres overordnede mål er «et sterkt sameting med tillit hos folket». Allerede i 2005 hadde Nordkalottfolket dette som mål, og fra valgprogrammet vårt i 2009 var det nedfelt som overordnet mål. I 2009 ble uttrykket en del av felles politisk plattform, da vi inngikk samarbeid med AP om makta. At AP nå har adoptert vårt overordnede mål, er gledelig. Da dreies politikken i Nordkalottfolkets retning.

 

Vil også andre verne ved å bruke?

«Bruk av naturen, er beste form for vern» har vært en grunnpilar i Nordkalottfolkets måte å tenke vern på siden oppstarten i 2005, og dette ble også nedfelt i den politiske plattformen vi hadde i 2009. Formuleringene kommer opprinnelig fra Iesjavre og Omegn utmarkslag sitt utarbeidede plandokument for Iesjavreområdet, hvor dette var et viktig prinsipp for kulturell høsting og vern  («Vår næring – vår levemåte»). Det er med andre ord slik utmarksbrukerne selv uttryker vernet. Prinsippet har vært brukt av flere sametingspresidenter og representanter de siste årene. Det er altså hentet direkte fra Nordkalottfolkets program, og har vært vår verneholdning siden oppstarten. Dette «bærekraftig bruk er beste form for vern» er blitt en akseptert tenkemåte på Sametinget. Takket være Nordkalottfolket.  

 

Da kvener fikk en verdi

De første årene vi var på Sametinget, kunne man knapt nok nevne ordet kven uten å bli møtt med øredøvende taushet, mens vi i 2016 fikk flertall for forslag om likeverdig behandling av samiske og kvenske kulturminner ved revidering av kulturminneloven. Det er ingen tvil om at denne snuoperasjonen står Nordkalottfolket for. Vi har dreid sametinget til å tenke likeverd mellom folkegrupper.

 

Ta utmarka tilbake!

Som dere ser – Nordkalottfolket har utgjort en forskjell, og andre partier går i vår retning. Det er gledelig! Er det da behov for oss lengre? Ja, gjett om!

Ingen andre partier har tatt på alvor arbeidet med likeverdighet, spesielt ved bruken av utmarka! Alle som sanker, fisker, jakter, og som er prisgitt et elendig lovverk fra forrige århundre. Lovverket er pesialtilpasset Sør-Norge og med et elendig menneskesyn som går ut på at mennesker er fiender av naturen, ikke del av den. Et lovverk hvor vår norskalottske levemåte aldri ble hensyntatt. Vi ble aldri spurt! For oss er det bare en ting som gjelder: Motorferdselloven må endres. Forskrifter om garnrestriksjoner som fremmer tusenbrødring og kvalitetsforringelse av vann, og som gjør at vi taper all lokal kunnskap om utmarkshøsting. Paragrafene som nekter oss å kjøre når vi skal høste av naturen må bort. De vanvittige planene om utallige verneområder, midt i matfatene våre. Og det lover vi folk i det ganske land: kommer vi noen gang til makta på Sametinget, vil en viktig oppgave være å jobbe for å endre disse lover og restriksjoner lover som hindrer oss i å leve gode liv med meningsfylt utmarksbruk. Syns dere det er viktig at Sametinget også jobber med dette, er Nordkalottfolket beste alternativet.

 

Toril Bakken Kåven, Presidentkandidat
Nordkalottfolket på Sametinget