Kvenpolitikken mer synlig, men finnmarkspolitikere sier de ikke blir hørt

.

I anledning høstens stortingsvalg ble fylkespolitikerne i Finnmark invitert til politisk diskusjon på Kipparifestivalen/Kipparin festivaali i Børselv.

Heidi Nilima Monsen /
Lill Vivian Hansen
heidi@ruijan-kaiku.no

Kvenene har aldri vært bortskjemt med verken lovnader eller oppmerksomhet i forbindelse med stortingsvalgene. I Børselv stilte Jon Nikolaisen, Senterpartiet, Frode Elias Lindal, Miljøpartiet de grønne, Ann Solveig Nystad, Kristelig folkeparti, Jo Inge Hersevik, leder Finnmark Høyre og Mona Skanke, Finnmark Arbeiderparti, til politisk debatt ledet av Trygg Jakola. Fremskrittspartiets representant valgte å ikke møte.

I forkant av forrige periode var det stort sett bare KrF, Rødt og Miljøpartiet de grønne som kunne skilte med konkrete tiltak for styrking av kvensk språk og kultur, der henholdsvis Rødt blant annet gikk inn for at kvenene får et fond som erstatning for fornorskningspolitikken, Miljøpartiet De Grønne hadde fokus på styrking av kvensk i skolen, mens Kristelig Folkeparti ønsker å øke støtten til Kvensk Institutt, utvikling av kvenske lærebøker, fond for styrking av nasjonale minoriteters språk og kultur, samt heve kvensk til nivå tre i språkcharteret.

Forplikter
Ruijan Kaiku har også tatt valgprogrammene til de politiske partiene nærmere i øyesyn før det kommende valget. Det kan virke som om kvenene har blitt hakket mer synlig siden forrige valgkamp.
Også denne gangen kan en utrope KrF til å være det mest kvenvennlige partiet. Allerede svært tidlig i sitt valgprogram trekker de fram kvenene og de andre nasjonale minoritetene. Her skriver de blant annet at «Løsninger må være basert på urfolk og nasjonale minoriteters egne forslag for å utvikle språk, kultur og tradisjonsbærende næringer» og at «Vi må lære av vår fortid for å unngå og begå de samme feilene i behandlingen av vårt urfolk og våre nasjonale minoriteter. Dette gjelder også utforming av politikk overfor andre sårbare grupper.»
– Det forplikter når det er kommet med i programmet, påpekte KrFs Ann Solveig Nystad under diskusjon i Børselv.
Hun medgir at hun er litt flau over at det ikke er gjort noe særlig med dette arbeidet til nå.

Av konkrete tiltak i årets program skriver KrF at de vil øke den statlige støtten til Kvensk institutt, slik at de kan sluttføre normeringsarbeidet for et kvensk språk. Når dette er fullført, vil KrF vurdere å heve kvensk til språknivå 3.
De vil også at det skal utarbeides handlingsplaner for heving av de øvrige minoritetsspråkene fra språknivå 2 til språknivå 3, samt at det skal stilles tilstrekkelige midler til rådighet for utvikling av kvenske lærebøker.

Vil sikre kvenske kulturminner
Miljøpartiet de Grønne sier i sitt program at brukere av regions- og minoritetsspråkene samisk, kvensk, skandoromani og romanes må få styrket sine rettigheter, og at de vil initiere en nasjonal satsing på utvikling og revitalisering av kvensk språk.
I kapittelet om kulturarv vil de sikre kvenske kulturminner ved å gi dem et vern på samme nivå som samiske.
I tillegg ønsker de å styrke og videreutvikle Vadsø Museum til et nasjonalt museum for kvener, samt støtte opprettelsen av Skogfinsk Museum.
I Børselv innrømmet miljøpartiets Frode Elias Lindal imidlertid en feil i deres program – de skriver at Norge er en to-språklig nasjon.
– Det rette skal være tre-språklig nasjon, utdypet han.

Venstre vil ha kvensk handlingsplan
I sitt kapittel om «Ansvar for urbefolkning og nasjonale minoriteter», sier Venstre at det i neste stortingsperiode bør innføres en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur med mål om å styrke og bevare kvensk språk og kultur gjennom styrking av språksentre, opplæring, kultur og mediehus.
– Venstre vil ha en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur med mål om å styrke og bevare kvensk språk og kultur gjennom styrking av språksentre, opplæring, kultur og mediehus, konkretiserer de.

Ap vil ivareta forpliktelsene
Tidligere har Arbeiderpartiet knapt nevnt kvenene i sine programmer. Det eneste landets største politiske parti sa om kvenene i sitt forrige valgprogram, var at at vil arbeide for at de nasjonale minoritetene «får videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt språk i Norge».
Denne gangen er partiet hakket mer konkrete, og sier at de vil «Ivareta våre forpliktelser overfor våre nasjonale minoriteter og arbeide for at disse gruppene får videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt språk i Norge» samt «jobbe for gode rammevilkår som sikrer arbeidet med kvensk språk og kultur».
– Vi skal jobbe for gode rammevilkår for kvensk språk og kultur, lovte Mona Skanke i Børselv, og la til at det er viktig å få ressurser der ressursene er – ut i distriktene. Hun mente også staten må være grunnfinansiør.

Sliter nasjonalt
Høyre skriver i sitt kapittel om Mangfold og integrering, at deres integreringspolitikk bygger på arbeid, ansvar og felles norske verdier, og at de vil sikre de nasjonale minoritetene muligheter til å utvikle og bevare sin kultur og sitt språk.

«Høyre mener det er en berikelse for mangfoldet i det norske storsamfunnet at landet har flere nasjonale minoriteter. Som nasjonale minoriteter regnes kvener, romanifolk, romfolk, jøder, tatere og skogfinner. De nasjonale minoritetenes kultur bør ha mulighet til å eksistere og utvikles i storsamfunnet.»
Av «konkrete tiltak» vil Høyre «gi de nasjonale minoriteter mulighet til å bevare sin kultur og sine tradisjoner.»

I Børselv redegjorde leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hersevik, om utfordringene de lokale politikere har i forhold til å nå fram med sine innspill nasjonalt. Mange gode lokale innspill får ikke nasjonal støtte. Hersevik mente likevel det har vært en positiv utvikling den siste tiden i forhold til det kvenske, og at det må sees etter bedre finansiering rundt arbeidet.
– Vi vil slite med å finne støtte i Stortinget for de lokale sakene som er viktig for Finnmark, hevdet Hersevik.
Dette bekreftet også Jon Nikolaisen fra Senterpartiet.

– Vi fikk ikke med kvensk i det nasjonale partiprogrammet, vi hadde ikke nok kjøttvekt og dermed fikk vi ikke stemmer nok, bekrefter Nikolaisen.

Lite konkret
Senterpartiet skriver i sitt kapittel om Urfolk og minoriteter at det norske fellesskapet er mangfoldig, og at «vårt urfolk, samene, og våre nasjonale minoriteter, kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere, skal alle kunne ta vare på og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt næringsliv og sitt samfunnsliv.»
I samme åndedrag som samene, sier partiet at de «aktivt vil støtte opp om det samiske sivilsamfunnet og de nasjonale minoritetenes organisasjoner», «styrke arbeidet for de samiske språkene og de andre nasjonale minoritetsspråkene i Norge, særlig ved å styrke Sametinget og det kommunale ansvaret for dette.» I tillegg vil de «styrke kulturminne- og museumsarbeidet for samisk kultur og nasjonale minoriteter».
Sosialistisk Venstreparti deltok ikke i debatten, men i sitt partiprogram skriver de at de vil «sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk», og at støtten til produksjon og oversettelse av litteratur på samiske språk og kvensk skal økes.
Fremskrittspartiet har ikke nevnt kvenene og de andre nasjonale minoritetene i sitt program for 2017–2021, men har kun litt om samisk. De deltok heller ikke i debatten under Kipparifestivalen.

Må satse på lærerne
Partiet Rødt deltok ikke i debatten i Børselv, men de sier til Ruijan Kaiku at de er glade for at norske myndigheter skal opprette en sannhets- og forsoningskommisjon som skal evaluere fornorskingspolitikk og urett begått mot det kvenske folk i Norge.
–  Vi mener det er viktig at Stortinget som representant for den norske stat, tar ansvar for undertrykkinga av kvenene i fortid og nåtid, og at den historieforfalskninga som har skjedd i den norske nasjonalismens navn, opphører, sier Odd Christian Hagen.
I sitt partiprogram sier Rødt at de blant annet skal jobbe for at det tilrettelegges for at samisk (nord-samisk, lulesamisk, sørsamisk) og kvensk kan være reelt førstespråk gjennom hele grunnopplæringen.
I tillegg sier partiet at de går inn for at også kvenene får sitt fond som erstatning for fornorskingspolitikken, og at det blir gitt tilstrekkelige statlige tilskudd til revitalisering av kvensk språk og kultur, blant annet kvensk ukeavis og radioprogram på kvensk, samt kvensk forsking og museumsvirksomhet.
Ifølge Rødt må det også satses på utdanning av lærere i kvensk språk.
– Det må bli mulig å velge kvensk som fag i flere områder, blant annet i Oslo. Det kvenske barnehagetilbudet må videreutvikles der det er grunnlag for det, står det i partiprogrammet.