– Dette har vært den beste leiren vi har hatt

På Ovi Raishiin (Porten til Reisa) samlet Inger Birkelund, deltakerne til fortellerstund inne i Falkeredet som er det nyeste bygget på Ovi Raishiin. 
Herfra ser man rett inn i nasjonalparken. KUVAT: PÅL VEGARD ERIKSEN.

 

Halti kvenkultursenter arrangerte kvensk språk- og kulturleir i Sappen.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

6.–8. april, helga etter påske, samlet små og store seg på kvensk språk- og kulturleir i Reisadalen. Totalt 17 deltakere med god aldersspredning – fra 5 til 54 år – fra Norge og Sverige. Dette var fjerde gang leiren ble arrangert i regi av Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri.

Frister til gjentakelse
Hanne Jorunn Woldstad fikk høre om leiren gjennom datterens språkreir i Nordreisa og tenkte det kunne være spennende å prøve. Minstejenta på 5 år gleder seg hver uke til språkreir og var dermed veldig klar på at hun også ville delta på leir, 12-åringen var litt mer skeptisk.
– Vi hadde en veldig fin helg i Sappen. Jeg hadde ingen forventninger på forhånd. Det var veldig trivelig og ungene koste seg med de ulike aktivitetene. Det var også lett for ungene å bli kjent med de andre deltakerne, forteller Woldstad.
– Vi angrer ikke. Det var veldig kjekt å få være med og det frister til gjentakelse, sier hun.

Vellykket
– Jeg mener dette var den beste leiren vi har hatt til nå, på alle måter, sier Pål Vegard Eriksen, daglig leder på Halti kvenkultursenter, som har fått gode tilbakemeldinger både under og etter leiren.
– Noen hadde foreldrene med som hjalp til underveis. Det er nettverksbygging som ligger i bunn og det er samholdet vi er ute etter. Deltakerne får se at det er andre barn og voksne som er interessert i det samme. Disse ungene blir jo stor en dag og skal ta dette videre, forklarer Eriksen.
– Dem var veldig fornøyd, konstaterer han.

 

Samarbeid over landegrensen
Det er også fjerde gangen Daniel Särkijärvi tar turen til Nordreisa. Halti kvenkultursenter samarbeider nemlig over landegrensen med den svenske organisasjonen «Meän kulttuurikehto/Vår kulturvagge» som jobber for finsk og meänkieli i Sverige. Särkijärvi er en kjærkommen språkresurs for leirdeltakerne i Sappen.
– Dette samarbeidet er veldig bra, og det går begge veier, understreker Särkijärvi.
– Vi kommer jo fra samme område. Kvensk og meänkieli er veldig like språk og vi forstår hverandre godt – jeg fra Tornedalen og de fra Norge. Det er også kult å høre de eldre som prater kvensk, sier han.

 

Språk i fokus
Deltakerne besøkte gamle Sappen skole hvor de fikk omvisning og høre historier fra internatskolen. Riksantikvaren skriver at for de kvenskspråklige elevene kunne skolehverdagen være spesielt vanskelig. Skolen ble reist i første halvdel av 1800-tallet, trolig rundt 1820, da Lars Hansen kom fra Finland til Sappen og fikk reist bygningen. Skolen var i drift til midten av 1950-tallet.

Fra Audhild Hjalmarsen får vi opplyst at Gamle Sappen skole ble bygd av hennes oldefar Adam Isaksen i 1890.
– Dette var min fars barndomshjem, og de brukte kun et rom som skole i dette bolighuset. Tipptippoldefar Lars Hansen bygde opp Sappen gård fra 1791. Det har vært skole på Sappen meget lenge, men det huset som står der idag er ikke det første. Lars Hansen kan likevel ha startet skolen i det huset han hadde bygd tidligere. Huset som dere betegner som skolen, ble brukt som ren skole etter 1913 og frem til internatskolen ble bygd på 50 tallet. Jeg kan Sappens gamle historie meget godt ettersom det er min families historie. Lars Hansen kom med kone og barn fra Pajala i Sverige. Sappen har en ennå eldre bosettingshistorie da det var skatteoppkrevingsplass på 1600 tallet, forteller Hjalmarsen.

På Ovi Raishiin tok Inger Birkelund tok i mot leirdeltakerne, også hun hadde ulike fortellinger til ungene. Sauna hører med. Deltakerne badet badstue i en gammel offentlig sauna. Dette har vært en møteplass for folk i tillegg til de hygieniske oppgavene saunaen hadde. Den siste dagen ble viet omvisning, teater og sang anført av Kristin Mellem på Halti.
– I tillegg har Tove Raappana Reibo, språkarbeider på Halti kvenkultursenter og Särkijärvi holdt språkopplegg gjennom hele helgen, forteller Eriksen.
Ungene har merket saker og ting i bygget – tak, vegger, speil og dører. Dem har laget kjøleskapsmagneter med utgangspunkt i kvenflagget som Eriksen mener er det fremste fellessymbolet for kvenene akkurat nå.
– Det er artig å se engasjementet til de minste. Ungene er ikke på leir fordi dem må, men fordi de har lyst, fastslår Eriksen.

Velvillig lokalmiljø
Base for leirhelga var Reisa Friluftssenter (Sappi/Sappen) i Nordreisa kommune, det mange kjenner som Sappen leirskole og det var lagt inn aktiviteter på Ovi Raishiin (Järämä/Saraelv) og på Halti (Hansinkenttä/Storslett).
– Vi er avhengig av å ha en plass å overnatte og tilgang til et godt kjøkken, forklarer Eriksen.
Her hadde også Tore Elvestad sørget for å kjøre opp skiløyper, slik at barn og voksne kunne gå på ski, men innlagte oppgaver underveis.
– Halti kvenkultursenter retter en stor takk for tilrettelegging og samarbeid til Reisa Friluftssenter, Meän kulttuurikehto/Vår kulturvagge, Else og Tore Elvestad, ihana!, Halti nasjonalparksenter og Nord-Troms Museum, som på ulike måter bidro til at leiren kunne gjennomføres i flotte omgivelser og med lærerike opplevelser for deltakerne!

Like utfordringer
Meänkieli og kvensk sliter med de samme utfordringene, derfor er samarbeid mellom organisasjonene viktig.
– Vi deler erfaringer og ser på hvordan tingene fungerer i Sverige, og vi lærer noe av hverandre. Hvordan kan vi gjøre ting bedre, for eksempel når vi arrangerer leir, forklarer Eriksen.

Sommerleir på Seskarö
For Halti kvenkultursenter passer det fint å arrangere leir i vinterhalvåret.
– Det passer inn i vårt årshjul, og vi kan spre arbeidet utover hele året, sier Eriksen.
Til sommeren er det duket for leir på Seskarö, Haparanda. 18.–22. juli er det svenskene som arrangerer språk og kulturleir med fokus på finsk, meänkieli og kvensk.
– Det blir fint å treffe igjen de som har deltatt på leir i Nordreisa, sier Särkijärvi, så håper vi det kommer flere kvener på leir i Sverige.
Sommerleiren på Seskarö vokser fra år til år.
– Vi har hatt over 70 deltakere og det har fungert bra. Man får med språket, sier Särkijärvi.