Å dra på turer i lag er en viktig del av det hele

Anneli Naukkarinen er ekstra opptatt av at straks-ferdig-ungene fra barneskolen blir å fortsette med kvensk på ungdomsskolen. – Der må støtet settes inn, lyder oppfordringen fra språksenterlederen. Her et bilde fra Pajala-turen i 2024, og neste år blir det ny sånn tur. (Foto: Anneli Naukkarinen)

 

Kvensk kan være en anelse ensomt, for de glisne elevene som har det på skolen. Da gjelds det å møtes, samles og oppleve at man er flere kvenunger i lag.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Av landets skoler og språksentre med satsing på kvensk, er få heldigere enn dem i Lakselv.

De kan nemlig laste opp bussen med elever og lærere – og fære på dagstur til Børselv. Anneli Naukkarinen er daglig leder for Porsanger kvenske språksenter, hun vet å verdsette muligheten.

– Når vi har den luksusen at vi har Kvensk institutt bare 40 kilometer unna, så er det klart at vi må bruke det mest mulig, sier hun.

Unger nå til dags

– Instituttet har for det første et lokale som er helt fantastisk. Det er stort, og det er masse ting for ungene å se på, sier hun.

Der kan de dessuten også besøke resten av Kventunet. Både Tornedalshuset og Kvenboden er fulle av gamle og artige ting. Å reise rundt i regi av skolen er heller ingen selvfølge, sier Naukkarinen, for dagens elever.

– Ungene nå til dags har lite skoleturer og andre reiser ut fra skolen. Så det å ta bussturen til Børselv er veldig spennende for dem, sier hun, og forteller at de tar rundt to slike årlige turer ut til Børselv. En på høsten og en på våren.

– Det er trivelig, og det skaper noe fint på tvers av klassene for de som har kvensk i lag. De får en fellesskapsfølelse, sier hun.

Særs heldige

Det var den 9. desember i år at den foreløpig siste turen i rekka fant sted. Med kvenskelevene fra Lakselv og Børselv var de 40 unger samlet:

– Det er vanskelig å få samlet dem i andre sammenhenger, men her får de en følelse av å være mange «kvenunger», bekrefter Naukkarinen.

– Andre merker nedgang for kvensk i skolen, men hos dere står det godt til?

– Mange skoler jobber veldig bra, men her i Porsanger er vi særs heldige. Vi har språksenteret som etter fem år er godt innarbeidet, vi har god kontakt med skolene, og vi har Kvensk institutt. Vi er et kinderegg, tre ønsker på en gang, og samarbeid er alfa og omega, sier daglig leder.

Utfordringen, peker hun på, er at de mister ungene når de begynner på ungdomsskolen. Så i 2025 skal ressurser settes inn på dem som er på slutten av barneskolen.

– Hvordan skal det skje i praksis?

Må fenge dem

– Turer blir en del av det. Vise at elevene ikke er alene, men at flere tar kvensk og at det har verdi. Språksenteret har stått i brensjen for turen til Pajala, og vi har søkt midler for en slik motivasjonstur også i 2025. Vi drar med de eldste ungene fra barneskolen og de fra ungdomsskolen. Da får de se at kvensk kan brukes både i Nord-Finland og Nord-Sverige, sier Naukkarinen, som også satser på andre aktiviteter med de større ungene som målgruppe.

– Men vi ser at det trengs bedre læremidler i ungdomsskolen. Det mangler bøker og læremidler som fenger på en bedre måte. Her er språksenterets oppgave viktig, at vi i mangel på andre læremidler kan bidra med ting i undervisningen som fenger dem.