Gründeren bak språkspillet New Amigos tar opp en viktig problemstilling for miljøene rundt truede språk. (Foto: privat)

 

Hjelp gitt i beste hensikt kan stoppe innlæringen. Lakki Patey advarer mot en språkdrepende vane. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Språkentusiast og skaperen av språklæringsspillet New Amigos, Lakki Patey, advarer mot det han opplever som en skummel trend i små språkgrupper. Nemlig behovet for å rette på og irettesette dem som prøver å lære seg et nytt språk. Det gjøres ofte i beste hensikt, men Patey minner om at konsekvensene kan bli alvorlige.

– Folk vil hjelpe til, men når man irettesetter mister mottakeren selvtilliten, lysten og motivasjonen. Det å rette all oppmerksomhet på perfeksjon, spesielt for truede språk, kan være veldig ødeleggende.

Spesielt i samiske miljøer har Patey hørt mye om denne uheldige trenden, men her er det gjort arbeid for bevisstgjøring om problemstillingen. Det er likevel høyest aktuelt når det kommer til det kvenske språket og andre minoritetsspråk verden over, sier han.

– Jeg håper og tror det er på bedringens vei, men det er fortsatt viktig å være bevisst. Bare et snev av det vil være med på å dempe både motivasjonen og lysten til å lære. Det er kjempefarlig.

Truede språk spesielt utsatt

Patey peker på at problemet spesielt oppstår dersom vi ikke er like avhengig av å lære språket for å fungere i hverdagen. Om vi drar til Brasil, hvor ingen kan verken norsk eller engelsk, er vi så avhengig av å lære det lokale språket at vi tåler noe irettesetting.

– Irettesetting er kanskje like dempende der, men vi er helt avhengig av språket for å kunne delta sosialt. Da blir man litt mer hardhudet, sier Patey.

Når vi da i Norge har tryggheten med å kunne det lokale språket, mener Patey at irettesetting ikke gir annet enn negative følger.

– Hvis man skal lære seg kvensk i Norge kan man alltid falle tilbake på norsk, og da skal det nok ikke mange ganger til med negativ feedback før man bare gir det helt opp. Å snakke kvensk i Norge krever ekstra mye, og da er all motstand veldig farlig.

– Hjelp når du blir spurt

Heldigvis viser Patey til en enkel løsning på problemet, som i tillegg kan bidra til å motivere dem som prøver å finne tilbake til et tapt språk.

– Ikke rett på noen med mindre du blir spurt. Hjelp fra en som kjenner språket kan være veldig verdifullt, men det må være når behovet kommer fra personen selv.

Han oppfordrer heller til å gi ros, oppmuntring og inspirasjon til dem som ønsker å lære seg et truet språk. Han trekker fram lederen av Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen, som et godt eksempel. Johansen kunne i utgangspunktet ikke kvensk, men har nå levert en nyttårstale på kvensk, og er i tillegg en del av New Amigos appen.

– Det er veldig modig gjort. Dem som lærer seg et tapt språk bringer språket videre, og de fortjener stor respekt. Ikke bare fra det kvenske miljøet, men fra majoritetsmiljøet også, sier Patey.