Utflytta skjervøyværing, Beate H. Adolfsen, er leder i Norske kvener Ytre-Oslofjord. Sist helg var hun på hjemlige trakter i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Serumløpet til Nome. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Sist helg besøkte hun hjemlige trakter nordpå. Med seg i bagasjen sørover igjen hadde hun flere positive takter enn da hun kom. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Utrolig interessant og spennende.

Slik oppsummerer leder i Norske kvener Ytre-Oslofjord, Beate Adolfsen, Skjervøys markering av at det var 100 år siden Serumløpet i Nome, der kvenen Leonhard Seppälä spilte en helt sentral rolle i å få fraktet difterimedisinen fram.

– Det er en historie som har vært gjømt og glømt, som arrangørene nå, mye takket være Birgit Paulsen som er ildsjelen bak, har klart å få til en markering av, sier den utflytta skjervøyværingen.

Les også: En stor dag for Seppälä-Birgit

Adolfsen synes det er spesielt artig at så mange hadde funnet veien til arrangementet.

– Det var jeg litt spent på, fordi verken Seppälä, det kvenske, og til dels det samiske, er så oppe i dagen her, sier hun.

Må drive folkeopplysning

Adolfsen var selv med å trekke i trådene da Skjervøy kommune i 2022 markerte 500 år med kvensk bosetting. På spørsmål om hun tror arrangementer av denne typen kan være med å vekke folks interesse og nysgjerrighet om det kvenske, svarer hun slik:

– Helt klart. Etter det arrangementet har jeg snakket med flere som etter hvert har begynt å innse at de har kvenske eller samiske aner, og at det er noe som har vært lagt lokk på.

Les også: Minnerik kveld på Kiilgården

– Vi snakker om et kystsamfunn som kanskje har hatt både tidligere og mer kontakt med omverdenen, enn for eksempel inne i fjordene?

– Det stemmer. Og jeg snakket med noen yngre litt tidligere i dag, som ikke visste noe om Seppälä. Derfor er det som blir gjort i dag veldig viktig. Det må snakkes om, og det må drives folkeopplysning, sier Adolfsen, og legger til:

– Det har Birgit tatt tak i, blant annet med Seppalagården, og det samme gjorde vi med den 500-årsmarkeringa.


Beate H. Adolfsen (t.v. på rad to i bildet) under konserten på Skjervøy kulturhus. Til høyre for henne ser vi kommunedirektør Cissel O. Samuelsen. I forkant fra høyre ser vi forfatter Nina Kristin Nilsen og hundekjører Harald Tunheim, som begge bidro med innhold i programmet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Mulig taktskifte

Hun mener bestemt at det er endringer på gang også på «yttersia» i Nord-Troms.

– Denne helga har jeg snakket med flere som kunne meddele at «jada, vi er jo kvener, vi også», og det var også flere som fortalte at de hadde meldt seg inn i Norske kveners forbund. Og da må jeg si at jeg ble positivt overrasket.

– Da ble det også snakk om at man kanskje skulle se på mulighetene for å danne et lokallag på Skjervøy, røper Adolfsen.

– Vil du si at det er en nødvendighet?

– Absolutt, det er lokallag i alle nabokommunene. Så det er på tide, sier hun, og lover å forhøre seg videre om hvorvidt det er et faktisk engasjement for det, og se om det er mulig å finne noen som kan danne et interimstyre for å komme i gang.

Men, sier Adolfsen, inntrykket hennes er fortsatt at folk i øykommunen er noe tilbakeholden.

– Det er mange som sitter inne i det kvenske skapet, hvis man kan si det slik. De lukker døra litt på gløtt, titter ut, og suger til seg litt informasjon, men så er de kanskje ikke helt klar til å lukke døra helt opp og gå ut.

– Men det kan komme etter hvert, takket være disse arrangementene som har vært, tror hun.


Deler av Skjervøykoret gjorde det som av mange omtales som «kvenenes nasjonalsang», nemlig «Hyvän illan.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skryt til arrangørene

Når det gjelder programmet til 100-årsmarkeringa, sier Adolfsen seg fornøyd.

– Jeg er imponert over hva de har fått til. Dette bidrar til å ufarliggjøre litt av det som dette handler om. Jeg synes det er meget bra.

Les også: – Tror hun setter pris på kommunens bidrag

Da Ruijan Kaiku snakket med henne gjensto den delen av programmet som var forbeholdt kulturhuset, det vil si konsert, historiefortelling, koropptreden og film.

– Nå gleder jeg meg til det, og spesielt til å se hva Skjervøykoret kommer med denne gangen. Jeg har sett de før, senest i juni, og da hadde de flere kvenske sanger, og det er veldig bra. Så nå er jeg spent, avrunder Adolfsen.