Åpningen i Vadsø gikk på skinner, og vips var det nye kvenske språksenteret offisielt i drift. Vi ser (fra venstre) Ragnhild Vassvik, Trygg Jakola, Elisabeth Vik Aspaker, Hans-Jakob Bønå, Tomi Vaara, Mari Keränen. (Foto: Arne Hauge)

 

Klarte seg utmerket uten fintfolk sørfra.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Tämä on minulle iso päivä kun voin toivottaa Kväänin kielisentteri tervetuloa Vesisaaren.

– Det er stort for meg som ordfører å kunne stå her i dag og ønske Kvensk språksenter velkommen til Vadsø.

Det vanket verken bok eller blomst i gave til ordfører Hans-Jakob Bønå og andre foredragsholdere og innledere, men lue med logo. Trygg Jakola, styreleder for det nyåpnete kvenske språksenteret, mente at lue med senterets logo, ja det burde folk bruke ved høytidelige anledninger.

 Det kan jeg ikke love. Men jeg går mye på tur, og lover å bruke den da, sa Hans-Jakob Bønå etter sin tale for dagen.

Fantastisk å kunne gratulere oss vadsøværinger med å ha fått dette senteret på plass. Paljon onnea meille kaikille, sa vadsømannen, fra en by som i år og for første gang i historien, heiste kvenflagget fra rådhuset.

Også fylkesmann for Finnmark og Troms, Elisabeth Vik Aspaker fikk lue, som hun etter en kort prøvetur var snar å dra av seg.

 Det er et ærefullt oppdrag å skulle få lov til å forestå den offisielle åpningen, sa Aspaker før hun lot klubba falle. Her ser du en filmsnutt fra fredag 15. mars i år, hvor Aspaker erklærte senteret for åpnet. Seansen foregikk på Sør-Varanger museum, Ruija kvenmuseum.

Styret for senteret, for øvrig organisert som aksjeselskap heleid av Vadsø kommunen, består av Lise Svenning, Mia Krogh og Trygg Jakola. De ansatte er daglig leder Mari Keränen og prosjektmedarbeider Tomi Vaara.

– Utadrettet og oppsøkende virksomhet, for eksempel besøk ved barnehager og skoler, blir en svært viktig del av den daglige driften, sa Jakola i en kommentar til Ruijan Kaiku før festligheten braket løs.

En viktig dag for kvensk språk, en viktig dag for Vadsø, og en viktig dag for kvensk språk i Vadsø. Nå håper vi på flere kvenske språksentre, sa Jakola til salen, idet han minnet om at Tana kommune har sagt seg interessert i ditto institusjon.

Etter 2019 er senteret lovet en årlig statlig finansiering på 775.000 kroner. Det er i minste laget i forhold til driftsbudsjettet på rundt en million, slik at noe av arbeidet framover for Jakola og co, vil være å få skrapet i hop resten.

Ordet ble også grepet av fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik.

En dag som mange har ventet på i lang tid, og som det ligger utrolig mye arbeid bak. Dagen representerer en anerkjennelse av den betydningen kvenkulturen har hatt og fremdeles har i Norge, sa Vassvik i sin hilsning.

– Kvensk språk- og kulturkompetanse er relevant også for framtiden, sa hun.

Derimot glimret ministre og andre storkanoner sørfra – slik vi så dem til stede blant annet under åpningen av språksenteret i Kvænangen høsten 2018 – med sitt fravær. Det spilte mindre rolle, for arrangøren hadde med hell lagt opp til å fikse biffen selv, og klarte seg utmerket kun utstyrt med Vassvik og Bønå og Aspaker og hennes gamle klubbe.

Vi ønsker lykke til med driften.