Kofte var datidens mote, og noe «alle» gikk i. Da er det lett å skjønne at folk som i dag ser slike bilder, automatisk tenker at personen på bildet var samisk. Men folkene på bildene er kvener, kvinna heter Elise Kristine og er for øvrig mor til børselvværingen Nanna Salamonsen. (Foto: Samuli Paulaharju). Karen på det andre bildet er også moteriktig antrukket, han het Oulan Jouni og var også fra Porsanger. (Foto: Samuli Paulaharju/Porsanger bygdebokutvalg/Einar Richter Hanssen)
Kofte på folk på gamle bilder gir ingen samisk garanti. Den påminnelsen kommer fra Svanhild Wilhelmsen fra Børselv.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det er greit å si at kofta er et samisk symbol i 2020, men det er ikke greit å si at kofta var det i 1930 eller 1950. Ingen kan si at våre forfedre ikke var kvener, men samer bare fordi de hadde kofte på. Det er rett og slett løgn, sier Svanhild Wilhelmsen fra Børselv.
Mange vet ikke dette, sier hun, men før i tiden brukte også kvenene kofte. Kofta var «in», den ble bokstavelig talt brukt over en lav sko.
Den blå var populær
– Kofter har vært brukt av alle folk. Vikingene brukte kofte, i gamle norske bøker finner vi at folk brukte kofte, og kvenene brukte kofte. De brukte kofte til før krigen, og her i Porsanger var det særlig mote å bruke Karasjok-kofta, den blå. Den var sikkert mote også andre steder i Finnmark, og utrolig mange kvenske familier har bilder av sine forfedre i kofte, sier vekkerværingen.
Feilslutningen oppstår gjerne når slike gamle bilder publiseres. På «gamle bilder» på ulike nettsteder, men også i bygdebøker.
Nedstemt
– Da har det vært sånn at folkene på bildene blir kalt samer, fordi de har kofte på seg. Derfor er det veldig viktig at kvenene får vite at mange av forfedrene brukte kofte. Ikke alle, men mange, sier hun.
Svanhilds mor omtales som en ressursperson i lokalhistorie og slektshistorie. Hun viste datteren bilder av Lakselv-kvener, de hadde alle kofte på, og forklarte at det var slik det var. Kofte var på moten, det folk brukte. Svanhilds mor var med i utvalget for begge bygdebøkene som har kommet ut for Porsanger, likevel endte det med kraftig samisk slagside i bildetekstene. Datteren sier at mora ble nedstemt av menn med definisjonsmakt.
Ble skuffet
– Begge disse bygdebøkene endte opp med samisk perspektiv. Det kvenske ble nevnt for lite. Kvenene i området var skuffet over bøkene, sier Svanhild, hun minnes voksne menn som har grått av sinne og sorg over vrangframstillingen.
Og det kvenske forfedre gjorde og lagde, forklarer Wilhelmsen, er ennå tett knyttet til porsangerkvenenes identitet. Derfor melder det seg avmakt og fortvilelse når det kvenske blir framstilt så feil, sier hun.
