Enn så lenge en lukket bok, men Aittiruto og de 3 andre romanene oversatt til norsk er drømmen for mang en kven.
Men fins det noen som våger å ta på seg oppgaven?
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Viljen er der, men jeg er usikker på å klare oppgaven. Det å oversette Nilsen-Børsskog stiller store krav til oversetterens kompetanse i både kvensk og norsk, sier Merethe Eidstø, kieli- ja kulttuurityötelijä – språk- og kulturmedarbeider ved Kvensk institutt i Børselv, stedet hvor Alf Nilsen-Børsskog vokste opp og bodde store deler av sitt liv.
– I tillegg er det jo også et tidsspørsmål. Men jeg skal ikke utelukke det i en ikke altfor fjern framtid, sier hun.
Den som skal oversette Alf Nilsen-Børsskogs romaner til norsk har en meget stor oppgave foran seg, bekrefter språk- og kultmedarbeider Merethe Eidstø.
Oppgaven er like formidabel som den av mange betraktes som presserende viktig; romanserien Elämän Jatko består av 4 bind, forfatterens språkføring er krevende for noen og en hver, og det fins lite øvrig skjønnlitteratur å lene seg til. Dette også fordi Nilsen-Børsskog var den første i verden som skrev romaner på kvensk.
Nilsen-Børsskog var også lærer, og en av elevene hans var nåværende statssekretær, Anne-Karin Olli. Hun sier hun gjerne skulle lest ham – på norsk.
En lyrisk person
– Jeg hadde Børsskog som lærer i samisk i tre år, og satt på med ham til og fra skolen. Han kjørte aldri over seksti kilometer i timen, sa Olli til folket under seminaret Ta språket tilbake, holdt i Vadsø i oktober.
– Han var en lyrisk person når han snakket, og jeg kunne tenkt meg å lese ham, men hva gjør man? Har er uoversatt, beklaget Olli.
Dette ansporet en Børsskog-diskusjon hvor folket fikk vite at hindringen foruten ressurser og kostnader også består i «forlagsverden og rettigheter,» og hvor det ble kjent at Alf selv hadde en plan, nemlig å bli tilgjengelig for flere via oversettelse til norsk.
Meget vrien tekst
Egil Sundelin er en av relativt få som har lest Nilsen-Børsskog, og sa i en kommentar at bøkene er vanskelig tilgjengelige selv for kvensktalende. Merethe Eidstø har naturligvis god kjennskap til Nilsen-Børsskogs forfatterskap, og sier dette om saken.
– Det har nok noe med det å gjøre med hans detaljrike språk og stil. Det ligger langt unna det muntlige talespråket, og stiller store krav til leseren. Det å lese Nilsen-Børsskogs bøker krever et trenet øye. Lignende tekster finnes knapt på kvensk, sier Eidskog.
Under seminaret i Vadsø sa Anna-Kaisa Räisänen, også hun fra Kvensk institutt, at når man ikke har lært det kvenske skriftspråket, så har man om lag samme forutsetning for å lese Nilsen-Børsskog som en som ikke har lært norsk skriftsspråk og som skal lese Ibsen.
Bevis og bekreftelse
Selv om det fins røster som gjerne ser ressursene satt inn på oversetting av lettere skjønnlitteratur, så ser mange fram til den dagen hvor man i ro og mak og på norsk kan lese romanene Kuosuvaaran takana, Aittiruto, Rauha og Viimi vuođet. Leseropplevelsen vil bli stor, skal vi tro Merethe Eidstø.
– Bøkene har blitt tildelt en rolle som bevis og bekreftelse på det kvenske språket og kulturen generelt, men har stor verdi utover det. Bøkene hans har egenskaper som store historiske emner, filosofiske og etisk-moraliske funderinger og rikt og vakkert språk, sier språk- og kulturmedarbeideren. Hun sier at romanserien i tillegg bærer et sterkt kulturelt budskap av stor betydning for kvenene, siden den beskriver deres historie, opplevelser og tanker.
– Blir bøkene oversatt, vil de kunne være et bidrag i debatten om kvensk kultur, sier Eidskog.
