Alattion komuunin sananjohtaja, Monica Nielsen, haluaa tulleevan sovintosentterin Alattihoon. (Kuva: Arne Hauge)
Både kven-Rune og skogfinne-Rune mener at lokaliseringsdebatten må vente til forsoningssenterets funksjon er landet.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi mener det er viktig at dette senteret legges til nord, og vi har et sterkt campus i Alta som har et akademisk miljø som allerede spesialiserer seg på samiske- og urfolksstudier.
Det sier Alta-ordfører Monica Nielsen til NRK.
Og med det har også Alta kommune kastet seg inn i kampen om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
Det framtidige senteret gjør seg til kjenne som ett av tiltakene Stortinget vedtok under behandlingen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen i november i fjor.
Mange om beinet
Fra tidligere har blant annet Nordreisa, Tromsø, Lyngen og Vadsø varslet interesse for et slikt senter. Ruijan Kaiku er ikke kjent med om disse står på lista over de åtte konkrete forslagene til plassering som Sametinget angivelig skal ha fått inn.
Bygda Máze i Kautokeino har om lag 200 innbyggere. Kautokeino-ordføreren foreslår at forsoningssenteret plasseres hit. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ifølge Altaposten har også Kautokeino-ordfører Anders S. Buljo uttalt seg. Han mener at Kautokeino har minst like god kunnskap om fornorskningen som Alta.
– Vi kunne møtes på halvveien og legge dette til Máze, sier han til avisa.
Funksjonen først
Rune Hernes Bjerke i Skogfinneforeningen uttaler overfor NRK at han synes det er en utfordring at kompetansesenteret skal dekke behovet til tre grupper med tydelige geografiske plasseringer, som spenner over hele landet.
– Derfor tror jeg at en må prøve å løfte det opp til et nivå hvor en ser på ulike løsninger, og ikke gå rett inn i en lokaliseringsdebatt, men ser på hvordan et sånt senter skal fungere, sier han.
Rune Hernes Bjerke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han får støtte fra en kaima (navnebror) i nord, nemlig nestleder i Norske kveners forbund, Rune Sundelin.
Sistnevnte sier til NRK at kvenforbundet forventer at forbundet og de andre minoritetspolitiske organisasjonene, også fra samisk og skogfinsk hold, blir involvert i et utredningsarbeid for å jobbe med senterets funksjon.
– Jeg tror man må starte der, og så får man ta den lokaliseringsdiskusjonen i etterkant, sier Sundelin.
