Kjersti Feldt Anfinnsen og konsernsjef i Tine, Gunnar Hovland (innfelt), er ikke helt samstemte om hvor mange språk som bør pryde Tines melkekartonger i Troms og Finnmark. (Kuva: Marius Fiskum/Sindre Ånonsen)
Konsernsjefen i Tine, Gunnar Hovland, har fått med seg leserinnlegget til Kjersti Feldt Anfinnsen. Han aksepterer kritikken, men sier at samene og samiske språk har en særstilling i Norge.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kjersti Feldt Anfinnsen har, både gjennom debattinnlegget «Kunnskapsløst og usolidarisk» og i uttalelser til Ruijan Kaiku nylig, rettet en pekefinger mot Tine og konsernsjef Gunnar Hovland.
I debattinnlegget lurer Anfinnsen på hvorfor ikke Tine, i tillegg til norsk og samisk, bruker det kvenske språket på sine melkekartonger i landets nordligste fylke. Hun mener blant annet også at konsernsjefen ikke har tatt inn over seg hvor mangfoldig Nord-Norge egentlig er.
Debattinnlegget hennes ble delt på facebooksiden til Nordnorsk debatt, der det ble gjenstand for om lag 900 kommentarer av mer eller mindre hyggelig art.
– Kommentarfeltet viser at det er mange følelser og meninger, som det ikke virker som konsernsjefen i Tine er klar over når han uttaler seg, sier Anfinnsen.
Meningsfylt prosjekt
Overfor Ruijan Kaiku bekrefter konsernsjef Hovland at Tine har fått med seg Anfinnsens debattinnlegg. Han sier at sterke ytringer rundt det Tine foretar seg er en fin del av det demokratiske ordskiftet, og at Anfinnsen er i sin fulle rett til å kritisere konsernet.
– Vi synes likevel hun tar i bruk litt sterke karakteristikker når hun omtaler Tines valg om å ta i bruk nordsamisk på melkekartongene i Troms og Finnmark, sier Hovland, og legger til at initiativet til flerspråklige melkekartonger kom fra Samisk språkuke.
– Det opplever vi som et meningsfylt prosjekt å være med på, også med hensyn til vår visjon om å skape et levende Norge, sier konsernsjefen.
– Det som kanskje er litt trist ved denne type diskusjoner, er at når politikerne våre, eller næringsaktører, bidrar til små eller store forandringer i riktig retning, dreier ofte ordskiftet seg om alt man ikke gjør. Tine er stolte av at melkekartongen i Troms og Finnmark kommer både på norsk og nordsamisk, også utfra prinsippet om at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Samene har særstilling
Til tross for at det kvenske språket ikke får plass i varmen hos Tine, sier Hovland at konsernet støtter arbeidet med å løfte språklige minoriteter, uten å utdype dette noe videre.
Samene og samiske språk har imidlertid en særstilling i Norge, ifølge Hovland:
– Samene er Norges urbefolkning, og språkene og historien deres har, uten sammenligning for øvrig, en særstilling i Norge. Dette må man kunne peke på, uten at det skal tolkes som en nedvurdering av kvensk eller andre minoritetsspråk, sier han, og legger til:
– Når det er sagt, så er ikke Tines melkekartonger et nasjonalt språkpolitisk virkemiddel, men skal ha et uttrykk som favner bredt. Slik vil det også være i framtiden.
På norsk og samisk. Slik blir de nye melkekartongene som distribueres i Troms og Finnmark. (Foto: Tine/Sindre Sindre Ånonsen)
På spørsmål om hva som her legges i begrepet «særstilling», all den tid både kvensk og nordsamisk er anerkjente minoritetsspråk i Norge, og beskyttet av Minoritetsspråkpakten, svarer konsernet følgende:
– Denne diskusjonen kan ikke reduseres til å være en ren språkdebatt. Norge har mange minoritetsspråk, og Tine har mange forbrukere med ulik bakgrunn.
Mer om kvensk språk og Minoritetsspråkpakten
Når et land ratifiserer minoritetsspråkpakten, skal del II av pakten gjelde for alle regions- eller minoritetsspråk i landet. I tillegg kan staten velge å forplikte seg til bestemmelser under del III. Disse bestemmelsene er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur. I Norge er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk omfattet av del III.
Kvenene ble i 1998 anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge, jamfør Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Minoritetsspråkpakten har imidlertid mer detaljerte og mer omfattende regler om språkrettigheter enn Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter har.
Det kvenske språket ble anerkjent som et eget språk i Norge 26. april i 2005, og hvert år markerer den kvenske befolkningen Kväänin kielipäivä/Kvensk språkdag på denne datoen. Det kvenske språket er også, ifølge European language diversity for all (ELDIA), regnet som et av Europas mest truede minoritetsspråk.
Kilde: regjeringen.no
– Samene er Norges urfolk. Nordsamisk er valgt fordi det har størst utbredelse av de samiske språkene i Norge, og Troms og Finnmark har flest kommuner der nordsamisk er offisielt språk. Praktisk og logistikkmessig sett kan vi distribuere 1-liters emballasje med norsk og nordsamisk til meieriene våre i Tana og Alta, som utelukkende distribuerer i det aktuelle området.
Kommentarfeltet på facebooksiden til Nordnorsk debatt, som inneholder cirka 900 kommentarer og en del uhyggelig lesing sett med kvenske øyne, ble også «lagt fram» for Tine og konsernsjef Hovland, uten at dette ble kommentert konkret fra deres side.
Les også:
