Anne-Gerd blir til kvenhuset står

Anne-Gerd Jonassen fra Sørstraumen ser i lengsel fram til det nye kvenske klubbhuset står ferdig. I mellomtiden må alt gjøres i henhold til krav og forskrift, minner hun om. (Foto: Arne Hauge)

 

Selv for den driftigste kven tar ting tid. Likevel er foreningshuset på det framtidige kventunet i Kvænangsbotn stadig i rute.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg sa det allerede da vi startet foreningen vår for ti år siden, at jeg hadde så lyst på et kventun. Så da vi fikk dette bygget fra museet, ja da sa jeg at når huset kommer opp og vi har fått et kventun, da går jeg av som leder. Da har jeg gjort min gjerning.

Det er Anne-Gerd Jonassen fra Sørstraumen som sier dette, hun er leder for Kvænangen qven og sjøsamisk forening. Vi finner det likevel riktig å føye til at Jonassen lo hjertelig da hun sa det, noe som kan reise tvil ved graden av alvor i lederens utsagn om å ta sin hatt og gå.

– Huset, hvor står saken?

Tillatelse på plass

– Statskog har sagt ja og vi har fått tildelt tomt, men tomtespørsmålet er ute på høring fra kommunens side. Høringsfristen er 10. august, så vi håper å ha tomta før 20. august, sier Jonassen.

– Det var tomta, hva med selve bygget?

– Der må vi ha rivningstillatelsen i orden. Den må vi ha fra kommunen, sier Jonassen. Bygget er ikke vernet, så Riksantikvaren kan holdes utenfor, sier hun.

Flyttes en bit

Det var i vinter at drømmen om et eget sted å være ble sprell levende for Kvænangen qven og sjøsamisk forening, da de etter mye stå-på-vilje fikk tak i et gammelt bygg og ferske penger. I løpet av inneværende vår og sommer skulle det kvenske førkrigshuset på Niemenaikku derfor demonteres, flyttes et lite stykke, og monteres sammen som en del av et større kventun i Kvænangsbotn.

Les mer om Djupanvikhuset og bakgrunnen her: Kai Petter holdt på å ramle av stolen av kventun-gave

Verken nedplukk av laftekasse eller flytting har så langt skjedd, men da Ruijan Kaiku nylig møtte foreningslederen, sa hun at etterslepet skyldes foreningens ønske om å ha alt det byråkratiske på stell.

Merket stokker

– Ja, vi har hele tiden ment at det var best, sier Anne-Gerd.

– Gjør man alt etter forskriftene blir det heller ingen etterspill, sier hun.

– Dere skulle jobbe dugnad i sommer, har dere gjort det?

– Vi har merket stokkene og samlet takstein som lå spredt rundt huset. Men det er lite vi kan gjøre så lenge vi ikke har rivningstillatelsen. Tomtespørsmålet må også avgjøres.

Jonassen sier seg likevel optimistisk på å holde vinterens skisserte tidsplan; å få bygget lukket før jul.

– Det satser vi på, å få lukket igjen tak og vinder og dører før jul slik at vi kan begynne det innvendige arbeidet.

Går for panel

Huset, et av få som overlevde krigen, ble opprinnelig reist i Djupanvika mellom Valan og Meiland. Nord-Troms museum flyttet det i sin tid til Kvænangsbotn, til det som i gamle papirer het Gardenvågenflaten (etter Garden-familien som før bodde der). Lokalt sier man likevel Niemenaikku om hele området, inkludert der huset nå står og dit det snart skal flyttes.

Med unntak av en stokk som muligens må skiftes, er kvaliteten på huset bra, sier lederen. Originalt hadde bygget utvendig panel og isolasjon, noe foreningen også vil ha. Det er på innsiden man ser at huset er laftet.

Vippebrønn og baksteovn

– Jeg er veldig optimistisk. Dette blir kjempemessig, sier lederen, som sier hun i 10 år har drømt om kventunet i Kvænangsbotn. På sikt vil foreningen prøve å få tak i mer til huset og området:

Opprinnelig hørte det en fjøs til bygget, et kvensk minnesmerke bør flyttes til tomta, en vippebrønn bør bygges opp (Anne-Gerd sier hun selv husker 2 slike fra Kvænangen), og sauna og baksteovn bør på plass. Om det blir røyksauna eller vanlig gjenstår å se. Kanskje, sier hun, også få på plass ei miniatyr-tjæremile, dette all den til området var kjent for å ha mange slike. Kventunet kan også egne seg midt i blinken som informasjons- og servicestasjon for Kvænangsbotn landskapsområde. Drar man inn den biten, kan det skape en arbeidsplass.

– Dere har prosjekter for mange år framover?

– Ja, det skal være sikkert, oppsummerer lederen.