Åpenhjertig Seppola Simonsen om sin andrebok – «Den Tredje»

M. Seppola Simonsen. (Foto: Heidi Furre)

 

Den kvenske poeten M. Seppola Simonsen er ute med sin andre diktsamling. Den nye samlingen ble til med utgangspunkt i et ønske om skeiv litteratur fra et innsideperspektiv.

 

Andreas Collins

 

Seppola Simonsen debuterte i fjor vår med den kvensk-tematiske «Hjerteskog/Syđänmettä», som ett år senere ble vinneren av Vesaas’ debutantpris, og Havmannprisen.

Andreboka, «Den Tredje», beskrives som en skildring av et liv og en opplevelse som avviser merkelapper.

Utforskning

Forfatteren forteller at diktsamlingen utforsker en skeiv, spesielt kjønnsskeiv, opplevelse fra et innsideperspektiv – der det språkpolitiske faller fra.

– Hvordan kom diktsamlingen til liv?

– Jeg har en tendens til å skrive ut ifra et savn, et ønske om en litteratur som ikke finnes. Det finnes svært lite litteratur som tar opp denne tematikken, og spesielt som skriver fra innsiden av en opplevelse heller enn fra utsiden.

– Samlingen kom til liv som et resultat av et ønske om å utforske denne opplevelsen, men også et ønske om å se opplevelsen representert, legger forfatteren til.

Store belastninger

Poeten ville skrive om et identitetsmangfold som har stor viktighet og som fortjener større plass i den norske offentligheten. Forfatteren forteller at det er store belastninger som preger kjønnsskeive.

– Transpersoner og kjønnskeive i Norge har per nå ikke tilgang på et verdig helsetilbud. De opplever vold og trakassering i mye større grad enn befolkningen for øvrig, og sliter med høye selvmordsstatistikker, sier forfatteren.

– Dette er noe vi som samfunn må ta inn over oss og gjøre noe med. Det første som må til for at vi skal kunne bedre levekårene er en bedre forståelse for hvordan det kan være å ha en kjønnskeiv identitet.

– Her må kunsten spille på lag med de andre samfunnsinnsatsene vi har til rådighet, legger poeten til.

Kvensk rød tråd

– Diktsamlingen har flere kvenske ord og uttrykk i seg. På hvilken måte trer det kvenske i kraft i skrivingen og hvordan skinner det gjennom i det ferdige verket?

– Selv om jeg er skeiv, er jeg jo også kven. Det ene overkjører ikke det andre, sier forfatteren, og legger til at det kvenske heller komplimenterer det skeive i boka.

– På kvensk kan jeg være hän, på en helt upolitisk måte. Befriende og bittert, at jeg ikke før har hatt den muligheten, forklarer poeten.

Når det kommer til viktigheten for å innarbeide det kvenske i kunsten, forteller Seppola Simonsen at det har blitt en rød tråd i forfatterskapet.

– Selv om jeg skriver om det skeive vil jeg ikke legge skjul på at jeg også er kven. Jeg har ikke noe behov for å appellere til bredest mulig lesergruppe.

– Det går helt fint å være litt nisje, legger poeten til.

Avviser merkelapper

Seppola Simonsen ønsket ikke å skildre skeivhet rent politisk. Derfor er språket som brukes for å kategorisere identitet utelatt fra boka. Med dette tenker poeten det kan virke fremmed for mange, men uttrykker samtidig et håp for at det kan virke mer autentisk.

– Dette er ikke en skeiv person som redegjør for egen identitet i forhold til en majoritetsbefolkning. Det er en skildring av et liv og en opplevelse som avviser merkelapper, sier Seppola Simonsen.

«Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne – og omfavne – en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur» heter det på forlagets hjemmeside.

Skribenten meddeler at det har vært litt nervøsitet for mottakelsen, men at selve skrivingen av boka generelt har gått fint.

– Det som kanskje var vanskeligst var å skrive om denne tematikken i det hele og store, ettersom transpersoner og kjønnsskeive er en gruppe som i så stor grad marginaliseres i dagens samfunn.

– Det var viktig for meg å skrive noe som virket genuint og produktivt for skeive selv. Jeg måtte være sikker på at jeg gjorde dette på rett måte, fortsetter poeten.

Se seg selv

Til spørsmål om hvilket dikt som er den personlige favoritten, sier forfatteren at det endrer seg fra dag til dag, men trekker fram diktet på side 18.

– Det er så kvensk og skeivt samtidig.

– Hva sitter du igjen med etter å ha skrevet Den Tredje?

– Jeg skriver noe jeg selv vil lese, og jeg skriver meg selv inn i en samtale jeg ønsker å bidra til. Derfor er jeg fornøyd og stolt over samlingen, og jeg gleder meg til å snakke mer om tematikken fremover, sier skribenten.

– Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest diktsamlinga?

– Jeg håper at en skeiv, spesielt kjønnskeiv, leser skal kunne se noe av seg selv i samlingen. Jeg vil ikke at dette skal virke som et prosjekt som er skrevet utenfra og inn, men den hensikten å lære opp majoritetsbefolkningen.

– Samtidig håper jeg også at samlingen kan formidle noe om hvordan det er å være trans til en leser som mangler den erfaringen, legger forfatteren til.

De videre planene for den anerkjente kvenske poeten, består i å skrive ferdig masteroppgaven.

– Og så får vi se hva som kommer etter det, avrunder M. Her et av diktene:

 

jeg vil rope

jeg er bare hän

joka ellää

jolla on

kaksi nimmee

men det er usant

jeg er hun som ikke snakker

sitt eget språk

jeg er han som ikke har

et eneste navn