Sannhets og forsoningskommisjonen inviterte ungdom til digitalt møte tirsdag 11. oktober. (Kuva: Liisa Koivulehto, illustrasjonsfoto)
«Det klarer vi ikke alene.»
Ingrid Aslaksen
ingrid@ruijan-kaiku.no
Den 11. oktober var det klart for et digitalt møte mellom Sannhets- og forsoningskommisjonen og ungdom mellom 16 og 30 år. Her var temaet innspill til kommisjonen som gransker fornorskningspolitikken og urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Kommisjonen ønsket å høre de unges erfaringer og tanker til forsoning, og forslag til tiltak. Det ble også lagt opp til at man kunne snakke det språket man ønsket, om det var samisk, kvensk, finsk eller norsk.
På vegne av kommisjonen selv, var kommisjonsmedlemmene Pia Lane og Liv Inger Somby til stede. En annen som også var til stede på møtet var Kristine Jonas, som er ungdomsmedarbeider i Kvääninuoret.
– Var det et spennende møte? Var det mange deltakere?
– Jeg har selv aldri deltatt på et slikt møte, og var veldig spent på hvordan det skulle gå. Jeg synes det gikk veldig bra og det føltes ut som at jeg endte opp med en større innsikt i mine egne tanker og følelser om forsoning. Det var flere fra både kvensk og samisk ungdom som deltok, sier Jonas.
Ettersom det var et lukket møte, kan ikke Jonas kommentere om det ble kommet frem til noe konkret, men sier det var veldig fint at kommisjonen nå velger å få i gang tiltak som fokuserer på ungdom:
– De innrømmet selv at ungdom er underrepresentert i arbeidet de har gjort så langt, selv om vi også i høyeste grad lever med konsekvensene av fornorskningen. Det er litt skuffende at dette møtet for ungdom kommer flere måneder etter at kommisjonen har sluttet å ta imot de muntlige historiene. Heldigvis kan man ennå sende inn historier skriftlig til kommisjonen ut året. Jeg har selv tenkt å dele mine tanker, følelser og forslag med de der, og håper alle andre som har noe på hjertet velger å bruke sin stemme, forklarer hun.
Kvensk ungdomsarbeider og tidligere Ruijan Kaiku-praktikant, Kristine Jonas, deltok på digitalt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Kuva: Arne Hauge)
Kvenungdommen har flere ganger uttrykt ovenfor kommisjonen at de skulle ønske kommisjonen hadde en større tilstedeværelse på sosiale medier. Det er der ungdommen er, og det er heller ikke til å børste under matta at mye av de negative holdningene mot urfolk og nasjonale minoriteter kommer til uttrykk i sosiale medier.
– Her skulle kommisjonen hatt en større tilstedeværelse, sier Jonas.
– Synes du at innspillsmøtet var vel gjennomført? Resulterte det i noe kommisjonen kan ta med seg videre i sitt arbeid?
– Jeg synes møtet ble vel gjennomført. Det ble sagt mye bra som jeg kjente meg godt igjen i. Det var veldig godt å høre at man ikke er alene om å kjenne på komplekse følelser i forhold til identitet og tilhørighet. Temaet om fornorskning og urett gjort mot oss kvener er et svært sårt tema, fortsetter hun.
Jonas forteller at mange av oss sitter igjen med konsekvensene av en sterk fornorskning av både vårt eget folk og våre egne familier, og at det er vondt og hardt å vite at så mye godt er tapt, samtidig som mye av ansvaret nå ligger hos ungdommen til å revitalisere og bygge opp både språk og kultur.
– Det klarer vi ikke alene. Det er derfor utrolig godt å se at andre unge mennesker kommer på møte med kommisjonen og deler sine tanker og erfaringer. Det er en tøff indre reise, og jeg er veldig stolt over at flere av oss følte oss trygge nok til å dele noe, sier hun.
– Kommisjonens arbeid vil ende i en rapport som vil være viktig i arbeidet fremover for kvensaken. Vi har alle en stemme i dette arbeidet, og det er viktig at vi bruker den, avslutter Jonas.