Trygg Jakola og Ruija Forlag er blant dem som lenge har kjempet for at også bøker skrevet på kvensk må kunne kjøpes inn til norske biblioteker. Ordningen kalles innkjøpsordningen, og har stor økonomisk betydning for så vel forfattere som forlag. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)
Med den nye språkloven forutsetter Ruija Forlag at også kvensk litteratur kommer inn under den nasjonale innkjøpsordningen.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«På møtet 20. april opplevde vi at Kulturrådet nok en gang vegrer seg for å ta ansvar for dette. Det mangler ikke på å møte forståelse, men veien fra forståelse til handling virker lang. Det oppleves som ganske så meningsløst gang på gang å måtte «gå tilbake til start».»
Det er styreleder Erlend Skjetne og styremedlemmene Hilde Skanke og Trygg Jakola fra Ruija Forlag som uttaler dette. Den klare meldingen står i et notat fra forlaget til Kulturrådet, datert Trondheim, Børselv og Vestre Jakobselv den 21. april i år. Notatet dreier seg om innkjøpsordningen og dens forhold til litteratur skrevet på kvensk, en ordning som har stor økonomisk betydning både for forlag og forfattere. Problemet er at kvensk ikke er inne i varmen på lik linje med annen norsk litteratur. Forlagets folk viser til et digitalt møte om saken holdt tirsdag 20. april i år, og skriver:
Må snart se viktigheten
«Som tidligere meldt faller litteratur på kvensk «mellom alle stoler» når det gjelder støtteordningene. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur gjelder utgivelser skrevet på «bokmål, nynorsk eller dialekt». Litteratur på samisk har sin egen støtteordning administrert av Sametinget, jf. orienteringa fra forlaget ČálliidLágádus på møtet i går.»
Ruija Forlag skriver at de nå regner med at Kulturrådet ser viktigheten av å få utgitt og få lest god litteratur på kvensk, og viser til at saken har versert lenge. Også Norske kveners forbund har i årevis engasjert seg, og løftet saken en rekke ganger til Kulturdepartementet og Kulturrådet i form av møter og brev. Forlaget minner samtidig om at kvensk ble vedtatt som eget språk i Norge allerede i 2007, slik at de nå mener det er på tide at også litteratur på kvensk kommer inn under innkjøpsordningen. Det framgår av notatet at Kulturdepartementet svar går ut på at saken må følges opp med Kulturrådet, fordi det er de som har myndighet til å inkludere litteratur på kvensk.
Fester lit til språkloven
Ruija Forlag eies av Norske Kveners Forbund og Kvensk Institutt, og gir ut relevant litteratur om kvener der språket enten er kvensk eller norsk. I det siste har de spesielt gitt ut skjønnlitteratur for barn på kvensk. Nå setter forlaget sin lit til den nye språkloven, og viser til formuleringer i paragraf 1, der lovens formål er å sikre at det offentlige også tar ansvar for å verne og fremme kvensk. Også paragraf 6 er høyst relevant, den stadfester at kvensk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.
«Vi forutsetter at i alle fall vedtatt språklov må innebære at litteratur på kvensk kommer inn under innkjøpsordningen», oppsummerer Ruija Forlag i sitt ferske notat til Kulturrådet.
Les mer i denne saken fra juni i fjor: Opplever innkjøpsordningen som urettferdig
