Her er de åtte nominerte personene som hittil er blitt presentert hos Ruijan Kaiku. (Kuvat: Maureen Bjerkan Olsen / Pål Vegard Eriksen / Kjetil Martesønn Skog / Roar Bjørkhaug / Arne Hauge)

 

Gjør plass til ungdommen: I dag presenterer vi tre nominerte kandidater hvis gjennomsnittsalder er cirka 25,5 år.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Av de hittil 15 nominerte til Årets kven 2023 har vi til nå sluppet åtte navn:

Ragnhild Margretha Taranger Krüger, Jan Daleng, Frank Jørstad, Kurt Johnsen, Laila Lanes, Trygg Jakola, Kai Petter Johansen og M. Seppola Simonsen.

Les også: Årets kven: Tre nye navn

Her presenterer vi ytterligere tre navn blant de nominerte:

Kjempet for språkopplæring

Den første nominerte som vi presenterer i dag var et nokså ubeskrevet blad i kvensk sammenheng, inntil hun i 2021 ble journalistpraktikant i Ruijan Kaiku.

Deretter har 25-åringen blant annet vært nestleder i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret og hatt et vikariat i en deltidsstilling som ungdomsarbeider i den samme organisasjonen, og var blant annet delaktig i utgivelsen av den kvenske fraseordboka som kom i 2022.

Den nominerte har vist at hun ikke er redd for å si hva hun mener, og har blant annet uttalt i media at det ikke er det finske språket som må reddes, men det kvenske (2022) og, i forbindelse med overleveringen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen i 2023, at hun ser for seg en offentlig unnskyldning til kvenene fra Hans Majestet Kong Harald.

På Kvenfolkets dag i 2023 hadde NRK Kvääni en sak om at hun ikke fikk studere kvensk ved UiT Norges arktiske universitet, som hadde utsatt den allerede sjeldne oppstarten med ytterligere ett år, og skyldte på få søkere. Det mente hun var en dårlig unnskyldning for et truet språk, og bebudet at vi ikke har noe tid å miste.

Hennes kamp for opplæring i kvensk blir trukket fram av forslagsstilleren, som skriver at hun «gjennom mange år har kjempet hardt for retten til å lære og studere kvensk.»

I 2023 overtok Kristine Jonas lederklubba i Kvääninuoret etter Åsne Kummenje Mellem, og var blant annet en av de som tok del i opplesningen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen under «Norge lytter.»


Kristine Jonas på Nationaltheatret i forbindelse med opplesningen «Norge lytter.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Etter sju måneder valgte hun imidlertid å trekke seg fra ledervervet:

– Samlet sett har det blitt litt for mye for meg. Jeg mangler det nødvendige overskuddet til å fungere som en god leder, uttalte Jonas til Ruijan Kaiku.

Kvensk løft på Vestlandet

Den andre vi skal presentere i dag er en ung mann som er bosatt i Peruna/Bergen. 29-åringen studerer arkeologi og har fra tidligere en master i historie fra Universitetet i Bergen.

Som politisk engasjert har han blant annet vært med på å løfte fram kvenske saker fram i lokalpolitikken, som for eksempel flaggmarkering på Kvenfolkets dag og kvensk navn på Bergen, og har vært en del i det kvenske mediebildet som følge av det.

I 2023 var han med på å etablere det kvenske lokallaget Norske kvener Vestland – Västaruijan kväänit, og var senere én av to kvenske representanter som møtte opp da ordføreren i Bergen inviterte nasjonale minoriteter og urfolk til et møte for å inngå avtaler om samarbeid.

Les også: Denne kommunen skal styrke minoritetenes rettigheter

Han er for tiden både styremedlem og ungdomsarbeider i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret. Så sent som i oktober deltok han på høringen av statsbudsjettet i Kontroll og forvaltningskomiteen, der han holdt et tre minutter langt innlegg:

– Vi kan dessverre ikke fortsette å drive revitaliseringsarbeid på dugnad, var et av budskapene han hadde, i tillegg til å argumentere for en egen post dedikert til ungdomsformål for nasjonale minoriteter.


Henrik Madsen har vært en av pådriverne for at det kvenske flagget skal synes i byen mellom de syv fjell på Kvenfolkets dag. (Kuvat: Privaatti)

Den nominerte er Bergens-kvenen Henrik Madsen, og det er hans «arbeid med det kvenske og som ungdomsarbeider i Kvenungdommen» som er vektlagt av forslagsstilleren.

Menneskerettsforkjemper

Den siste nominerte som vi presenterer i denne omgangen er en person som er bosatt i Oslo, som er født i år 2000, og dermed er den yngste av alle de nominerte til nå.

Vedkommende er, ifølge den forholdsvis korte begrunnelsen fra forslagsstiller, «en av pådriverne bak Fosenaksjonene og sentralstyremedlem i Natur og ungdom.»

I tillegg til Fosenaksjonene har også Repparfjordsaken vært en av de sakene hun har stått på barrikadene for, ifølge informasjon hos Natur og ungdom.

Les også: Repparfjord – også en kvensk sak

Miljøorganisasjonen skriver på sine nettsider at «hun ble valgt inn i sentralstyret på landsmøtet 2022 og har fått jobbet mer med naturpolitikk og fjordsakene, samtidig som hun har interessert seg for forholdet mellom mennesket og natur og grønn omstilling gjennom sosiologistudiet.»

Ruijan Kaiku er kjent med at hun blant annet skal ha vært i kontakt med Kvääninuoret for å gjøre Natur og ungdom bedre kjent både med eventuelle miljøsaker hos den kvenske ungdomsorganisasjonen, og med kvensaka generelt.


Sunniva Marie Teppola Haugene står på barrikadene for menneskerettigheter. Her fra Natur og ungdoms bildearkiv fra Fosenaksjonen. (Kuva: Runar Berg)

Hvorvidt hun selv er kven eller involvert i det kvenske miljøet på noe vís, er ikke Ruijan Kaiku kjent med. Saker i media tyder imidlertid på at den nominerte, Sunniva Marie Johansen Haugene, har skiftet ut mellomnavnet Johansen med Teppola for ikke altfor lenge siden.

Noen raske søk på nettet etter familienavnet Teppola viser at navnet høyst sannsynlig stammer fra Finland, der det historisk sett har vært mest utbredt i Oulu-området, samt Alatornio (Nedre Torneå) i Tornedalen.

Ler mer om Årets kven-prisen, nominasjonsprosessen og tilhørende frist her.