Disse er nominert (fra venstre): Frank Jørstad, Jan Daleng, Laila Lanes, Kurt Johnsen og Ragnhild Krüger (kuvat: Pål Vegard Eriksen / Arne Hauge / Roar Bjørkhaug).

 

Denne gangen presenterer vi en engasjert trio som på ulike måter har gjort sitt for å løfte det kvenske i samfunnet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Av de hittil 15 nominerte til Årets kven 2023 har vi sluppet fem navn hittil:

Ragnhild Margretha Taranger Krüger, Jan Daleng, Frank Jørstad, Kurt Johnsen og Laila Lanes.

Les også: Årets kven 2023: Plutselig rant nominasjonene inn

I dag presenterer vi ytterligere tre navn blant de nominerte:

Kvenforkjemper i øst

Han er på sett og vis Vadsøs svar på Altas Kurt Johnsen, og visa versa, all den tid også han har vært en primus motor for etableringen av et kvensk språksenter i hjemkommunen.

I 2019 kunne det etterlengtede Vadsø kvenske språksenter åpne dørene, med den nominerte 81-åringen som styreleder de første årene.

Han var også sterkt involvert, som Nord-Varanger kvenforenings representant, da Kvenfestivalen – Kväänifestivaali kom i gang i 2019, noe forslagsstiller har vektlagt i nominasjonen. I 2023 var det han som fikk æren av å åpne festivalen.

Tidligere har han vært nestleder i kvenforeningas moderorganisasjon, Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, over flere perioder. Og selv om han ikke er like synlig i det kvenske mediebildet lengre, kan ingen si at han ikke engasjerer seg i kvensaka:

Ifølge proff.no er han for tiden styremedlem i forannevnte Kvenfestivalen, han er nestleder i Ruija forlag og styremedlem i Nord-Varanger kvenforening.


Trygg Jakola er tidligere nestleder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Han har også vært aktivt med i Slekt og Data, Norges største organisasjon for slektsforskere.

Så sent som i 2022 mottok Trygg Jakola hederspris fra Slekt og Data «for initiativet til å etablere et formelt samarbeid mellom Norske kveners forbund og Slekt og Data, og for den rollen han har hatt i samarbeidsgruppen.»

En viktig talsperson

Den andre nominerte vi presenterer i dag, kom for alvor til synet da Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto måtte ut og finne en erstatter for Hilja Huru i 2020 etter at hun hadde ledet forbundet helt fra 2014. Da ble det snart klart at det var en bonde fra Naavuono/Kvænangen som skulle fylle tomrommet.

Han har siden ledet kvenenes desidert største interesseorganisasjon gjennom en pandemi, med alle utfordringer det medførte, og ikke minst gjennom brorparten av den tiden Sannhets- og forsoningskommisjonen har vært i sving, noe som har opptatt forbundet på godt og vondt de siste årene. Det ble for eksempel ikke tilgjengeliggjort midler til oppfølgingsarbeidet underveis i prosessen.

Noen tøffe tak har det også vært, som for eksempel da det på vårparten i 2022 ble brudd mellom kvenforbundet og foreninga Kven Østlandet. På høsten det samme året ble det klart at forbundet måtte klare seg videre uten generalsekretær Ivar Johnsen, som valgte å tre av etter atten år i stillinga.

Tross alt har kvenforbundet i perioden med ham i ledervervet hatt en økning i antall medlemmer på om lag 40 prosent, og er for tiden oppe på cirka 1 500 medlemmer. Et betydelig antall; Til sammenligning har for eksempel har Norske samers riksforbund (NSR) cirka 1 150 medlemmer.

Les også: Tar ikke gjenvalg

I januar 2023 kunne Ruijan Kaiku røpe at den nominerte ikke kom til å ta gjenvalg i 2024 etter sine to perioder med ledervervet; Han skulle bruke mer tid på gården og på familien. På det tidspunktet kunne han neppe forutse at han kom til å bli valgt til Kvænangen kommunes nye ordfører under høstens kommunevalg.


Kai Petter Johansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Forslagsstiller skriver at Kai Petter Johansen har framstått som en viktig talsperson også for andre deler av det kvenske samfunnet enn organisasjonen.

«Det så vi da han holdt sitt innlegg på Stortinget ved overleveringen av kommisjonsrapporten, og det så vi på nyttårsaften. I 2023 ble han ordfører, og flagget straks at han både kan og vil gjøre mye for kvenene fra sin nye posisjon», heter det i forslaget.

Kai Petter Johansen er avtroppende leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, som sammen med Ruijan Kaiku arrangerer «Årets kven»-prisen.

Ung poet

Den tredje nominerte som presenteres i denne runden, er en person som er født i 1998 og som har preget det kvenske litteraturfeltet de senere årene.

I 2021 vant skribenten 1. premien i den kvenske skrivekonkurransen som arrangeres av Ruijan Kaiku, Ruija Forlag og Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.

Det påfølgende året debuterte vedkommende med en kritikerrost lyrikksamling som bærer den tospråklige tittelen «Hjerteskog – Syđänmettä», hvorpå forfatteren i 2023 stakk av med Tarjei Vesaas’ debutantpris 2022, i tillegg til å vinne Havmannprisen for den samme utgivelsen.

Les også: Nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris

I fjor kom diktsamlingen «Den tredje.» Denne diktsamlingen utforsker en skeiv, spesielt kjønnsskeiv, opplevelse fra et innsideperspektiv.

Poeten har selv uttalt at den kvenske bakgrunnen komplementerer det skjeive i boka:

– På kvensk kan jeg være hän, på en helt upolitisk måte. Befriende og bittert, at jeg ikke før har hatt den muligheten, har poeten uttalt til Ruijan Kaiku.

Belysningen av det kvenske gjennom diktene er noe forslagsstilleren har vektlagt i nominasjonen.

Les også: Åpenhjertig forfatter om sin andrebok – «Den tredje»

Den nominerte er videre en del av trioen bak kunstnergruppa Jokiroikka, som i 2022 fikk tildelt midler fra Heidi Nilima Monsens minnestipend, hvorpå de i 2023 kunne presentere kunstverket Vastavirthaan (motstrøms) på selveste Deichman Bjørvika i hovedstaden.

For tiden studerer den nominerte kvensk ved UiT Norges arktiske universitet sammen med sin egen tvilling og sin mor.


M. Seppola Simonsen under opplesningen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

M. Seppola Simonsen var en av de om lag hundre som bidro under den 37 timer lange opplesningen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen i fjor sommer, da «Norge lytter» gikk av stabelen fra hovedscenen på Nationaltheatret. Det hele ble direktesendt på NRK 2, og skal angivelig ha hatt om lag 500 000 seere.

Ler mer om Årets kven-prisen, nominasjonsprosessen og tilhørende frist her.