Årringene lyver ikke

ÅRRINGER: Furua som vokste midt i tjæremila på Skillemo. Foto Alf E. Hansen

 

Alf E. Hansen har talt årringer og mener tjæremila på Skillemo må ha vært nærmere 400 år.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Tjæremileutstillinga på Alta museum ble åpnet på kvenfolketsdag, 16. mars, med statsminister Erna Solberg til stede. I dokumentasjonsmaterialet rundt utstillinga kan vi blant annet lese at «I Alta har det vært brent tjære i alle fall siden kvenene bosatte seg i elvedalen rundt 1700».
Dette mener Alf E. Hansen er feil. Han mener kvenene bosatte seg i Alta-området i på 1600-tallet. Tjærebrenning er en virksomhet man tilskriver kvenene i Altadalen og Hansen mener tjæremila på Skillemo må ha vært 400 år før den måtte vike til fordel for den nye trafostasjonen til 420 kV-linja mellom Balsfjord og Hammerfest.

 

 

Historietilpasning

En radiokarbondatering av trekull fra Tromsø Universitetsmuseums utgraving av tjæremila i 2012 gav en alder på ca. 300 år. Dette passer med mye av den skrevne historien om når kvenene kom til Altadalen.
Hansen og representanter fra Alta Kvenforening – Alattion Kvääniseura, skogbrukssjef Tor Håvard Sund og arkeolog Evelyn Johnsen var på befaring ved tjæremila på Skillemo i juni 2014.
Tjæremila ble bygd opp rundt en milepæl som ble fjernet slik at man kunne tappe tjæra over på tønner. Akkurat der hvor denne milepælen en gang sto har det med årene vokst opp et stort furutre.
Treet ble felt en gang på 1960-70-tallet og stubben som sto igjen hadde en fin snittflate. Hansen tok flere makerobilder av denne, forstørret bildene på en dataskjerm og gikk i gang med å telle årringene. Han kom fram til at treet må ha vært 295 år gammelt da det ble felt. Med bakgrunn som urmaker har Hansen øye for detaljer. Rundt kanten av mila har det stått furuer som var omlag 50 år eldre enn det treet som vokste i midten av mila.
Skogbrukssjef i Alta kommune, Tor Håvard Sund bekrefter at det var omfattende hogst i Alta på 60 og 70-tallet i forbindelse med oppbygginga av Finnmark.

 

 

Dårlige vekstforhold
Tjæra som var igjen i mila sørget for dårlige vekstforhold i flere ti-år etter siste brenning. Sund forteller at fra fra frøet slår rot til det kommer i stubbehøyde tar mellom 5 og 10 år.
– Det tar noen tiår før det er mulig å etablere vekst i bunnen av en tjæremile. Det må rett og slett dannes jord der, forklarer Sund.
På nettsiden skogoglandskap.no kan vi lese at tjære ble brukt som overflatebeskyttelse. Tjære inneholder en rekke stoffer som er hemmende for biologisk aktivitet, samtidig som den er med å beskytte mot store fuktighetssvingninger i tre materialet. Tjære var dyrt, så mange steder er det bare de mest utsatte bygningsdelene som har vært tjæret. Vanlige folks hus sto stort sett ubehandlet. Tjærebreing var nokså enerådende som utvendig behandling av trehus her i landet helt fram til siste del av 1600-tallet (Sivertsen, 2002a).
Tor Erik Brandrud, forsker på skogøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), mener 50 år kan være et greit estimat, mens senior forsker Ken Olaf Storaunet ved NIBIO, divisjon for skog og utmark synes det er vanskelig å anslå når det er vekstvilkår i midten av mila.

 

 

«Hard facts»
Telling av årringer brukes i arkeologi ikke bare til å datere en trestamme slik Hansen har gjort, men også til å lage en lang dateringsrekke ved hjelp av dendrokronologi.
Legger vi sammen disse opplysningene kommer vi fram til at tjæremila på Skillemo må være nærmere 400 år enn 300 år gammel. Dette kan muligens styrke teorien om at kvenene kom tidligere til Alta, siden tjærebrenning i Finnmark ofte tilskrives kvenene.
– Hundre år forskjell i «nær» fortid er ganske mye, fastslår konservator Hans Christian Søborg på Alta museum.
Han er likevel forsiktig med å fastslå at det betyr at kvenene kom til Altadalen allerede på 1600-tallet.
Det er vanskelig å bevise hvilket folkeslag som bygde Skillemoenmila, og man har drevet med tjærebrenning i resten av landet langt tidligere enn 1600-tallet.

 

Slektsforskning
Hansen har i tillegg drevet med slektsforskning og kan dokumentere sin egen slekt i Alta tilbake til 1600-tallet.
– Og de som kom den gang, kom til slekt, påpeker han.
– Det vil være mer korrekt å si at kvenene kom til Altadalen på 1600-tallet, fastslår Hansen.
Hansen er glad for at opplysningene og dokumentasjon han kunne overlevere Alta museum i forrige uke blir tatt på alvor, og krediterer Søborg for dette.

 

 

Tjære var tidligere også en viktig medisin og ble tilsatt såpe og sjampo. I Finland sa man: «Sykdommer som ikke kan helbredes med tjære, sauna og vodka dør man av.»