Tilbakeblikk: Festivalsjef Anita Overelv (midten) inviterte til kvensk litteratursamtale med forfatterne M. Seppola Simonsen (t.v) og Anna-Kaisa Räisänen (t.h) under Hamsundagene 2022. (Kuvat: Heidi Furre/Ernst Furuhatt/Privat)
Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken ser vi tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes kesä, som betyr ‘sommer’. Vi konsentrerer oss her om det som ble skrevet i juli, som på kvensk heter juuli, juulikuu eller heinäkuu. Sistnevnte betyr ‘gressmåneden’.
Heinäkuu
Den 11. juli kom den triste beskjeden om at fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo fra Olmavankka/Manndalen var gått bort dagen før. Knappe tre uker tidligere stod Mo på fylkestingets talerstol, i forbindelse med behandlingen av fylkeskommunens medeierskap i Kvääniteatteri AS, og sa: «Dette er er ikke bare et teater, dette er samfunnsbygging i praksis, for å løfte vår felles kulturarv. Jeg er veldig stolt over at vi får dette til.»
Tidligere fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, Bjørn Inge Mo, som døde brått i juli, var stolt av at fylkeskommunen gikk inn som medeiere i det nasjonale kventeateret. Her under saksbehandlingen i fylkestinget bare noen uker tidligere. (Skjermdump fra Troms og Finnmark fylkeskommune)
I midten av juli kunne vi bringe nyheten til torgs, om at Alta museum skulle åpne en ny, permanent utstilling påfølgende høst. Den hadde fått navnet «Ressurser og identitet», og her ville folk kunne se temaer fra det museet omtaler som Altas unike historie og samtid, helt fra steinalderen og frem til i dag. Gjennom utstillingen spør museet: «Hvem er vi som skapte og skaper Alta?»
Ruijan Kaiku kunne også røpe at de kommende Hamsundagene, for første gang i festivalens historie, skulle ha en programpost forbeholdt kvensk litteratur under sitt eget 40-årsjubileum. Dette i form av en bokprat mellom forfatterne Anna-Kaisa Räisänen og M. Seppola Simonsen. – Det kan godt hende vi har hatt kvener på programmet før, men det er i alle fall første gang vi har forfattere som er så klar rundt henholdsvis kvensk språk og egen kvensk identitet, sa produsent og festivalsjef Anita Overelv.
I Pyssyjoki/Børselv ble sommermåneden avsluttet med tre slag på ambolten, idet smia på kventunet ble åpnet. – Vi har gjenskapt smia etter tradisjonell byggeskikk. Vi har saget tømmer selv, laget 2,5 toms plank og 1 toms takbord, og vi har samlet rundt hundre smedfaglige kvenske ord. Det sa Jan Daleng, en av pådriverne bak det hele, til Ruijan Kaiku.
Ildsjelen Jan Daleng idet han erklærer smia i Pyssyjoki for offisielt åpnet. I medgang og motgang har Daleng og hans gjeng stått på og naglet prosjektet «Smi mens jernet er varmt.» (Kuva: Arne Hauge)
