Tilbakeblikk: Kåfjord-ordfører Bernt Eirik Lyngstad uttalte at et kvensk språksenter i Kåfjord, som kom på initiativ fra det kvenpolitiske utvalget i kommunen, er en spennende tanke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken kaster vi blikket tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes syystalvi, som direkte oversatt blir ‘høstvinter’, men som gjerne omtales som senhøst på norsk. Vi minner om at kvensk -y uttales som norsk -u, og at to like vokaler etter hverandre gir lang lyd, slik at man sier [suusdalvi]. I denne saken konsentrerer vi oss om saker Ruijan Kaiku skrev om i oktober og november.

Oktooperi

Tidlig i oktober ble forslaget til statsbudsjett for 2023 lagt fram, og det var ingen nevneverdig kvensk satsing denne gangen heller. For eksempel ble ikke det nasjonale kventeateret tilgodesett i selve budsjettforslaget, og styreleder Tommy Berg mente de omsøkte midlene var som «musepiss i havet» å regne for staten. Det viste seg imidlertid at teateret likevel hadde fått noen midler gjennom tippemidlene, men fortsatt langt under det som var behovet, og særlig behovet for forutsigbarhet.

Les også: Årskavalkade 2022: Kesä

Samme måned kunne vi dele nyheten om at universitetslektor Andreas Vik Haugen fra Fredrikstad, sammen med Ruija Forlag, skal relansere romanen «Odd Lyng» fra 1924. Dette vil skje i 2024, på 100-årsdagen etter den første utgivelsen. Originalen er skrevet av den kvenske homopioneren Alf Martin Jæger fra Alta. – Bokas dagsaktualitet er hovedgrunnen til prosjektet. Boka er for lite kjent, den fortjener en større plass i litteraturhistorien, sa Haugen, som gikk åpent ut i media som homofil da han for noen år siden spilte og organiserte fotball.


I oktober ble Tromsø lufthavn skiltet på tre språk: Norsk, samisk og kvensk. (Kuva: Svein Arild Soleng)

Våre lesere kunne også lese at generalsekretær i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Ivar Johnsen, gir seg i forbundet etter 18 års tjeneste. – Han har hatt en sentral rolle og har vært en del av en fin utvikling både i organisasjonen og i kvensaka. Det er en epoke som avsluttes, både for oss og for ham, sa forbundsleder Kai Petter Johansen.

Også i Kåfjord kommune ser man på muligheten for å etablere et kvensk språksenter. Det kvenpolitiske utvalget i kommunen besluttet å be kommunen se på mulighetene for å igangsette et forprosjekt. – Muligheten for et kvensk språksenter i Kåfjord er interessant. Det sa utvalgsleder Elling Vatne til Ruijan Kaiku etter at utvalget hadde gjennomført årets siste ordinære møte den 25. oktober. I dag finnes det fire kvenske og nitten samiske språksentre.

Omtrent samtidig som nyheten om at Avinor hadde skiltet Tromsø lufthavn på både norsk, samisk og kvensk, dette som den sjette lufthavna i rekken i Troms og Finnmark, så kom Tine-konsernet ut med en pressemelding om at melkepakkene i Troms og Finnmark ville komme kun på både norsk og samisk. Ruijan Kaikus spørsmål om hvorvidt inkludering av kvensk språk på melkekartongene kunne være aktuelt, ble nær sagt «avfeid» av konsernsjefen i Tine. Dette i form av at det var en uaktuell idé.

Les også: Årskavalkade 2022: Syyskesä

Novemperi

Apropos kvensk synlighet: I starten av november skrev Ruijan Kaiku at det estimeres at hele 400 000 publikummere vil komme til å få se det kvenske kunstverket «Vasravirthaan – motstrøms» på Deichmann Bjørvika i Uslu/Oslo, som gruppa Jokiroikka jobber fram. – Vi ønsker å innlemme bånd i blått garn vevd i varierende mønster og lengder fra alle kvener som ønsker å delta. På denne måten kan individuelt håndarbeid bli en del av noe større, slik dråper blir til en elv, og vi kan illustrere hvordan vi bærer denne kulturarven sammen, sa Elisabeth Seppola Simonsen fra Jokiroikka.

Den 3. november ble arrangementet «500 år med kvener i Skjervøy» arrangert, og det ble en minnerik kveld og godt oppmøte på erverdige Kiilgården på Kierua/Skjervøy. Det hele startet med et initiativ fra tre utflytta skjervøyværinger, som mente kommunen skulle markere at det var 500 år siden den første kvenske bosettingen i Norge var dokumentert i form av skattelister.


Leder i arbeidsgruppa, Unni Elisabeth Huru, takket Anna-Kaisa Räisänen og Sannhetskommisjonen for deltakelsen under arrangementet «500 år med kvener i Skjervøy.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I Kåfjord hadde formannskapet nå behandlet den forannevnte språksenter-saken fra det kvenpolitiske utvalget, og ba administrasjonen følge saken opp. – Kvensk språksenter i Kåfjord er en spennende tanke. Jeg anser dette som en forlengelse av det arbeidet Kåfjord kommune har startet på for å løfte det kvenske. Dette skulle bare mangle, men vi må bygge stein for stein, sa formannskapsleder og ordfører Bernt Eirik Lyngstad til Ruijan Kaiku i etterkant.

Forfatter og journalist Laila Lanes har tre bokutgivelser og 35 år bak seg i NRK. I november slapp hun boken «To prosent norsk.» Det er en faktabok som er ispedd hennes personlige betraktninger, og arbeidet med boken skal ha pågått over flere år. Både hennes jobb og bakgrunn fra Yykeä/Lyngen har preget bokens innhold.  – Den er egentlig rettet mot befolkningen i Nord-Troms og Finnmark som ikke kjenner sin kvenske bakgrunn, og den norske befolkingen som ikke kjenner forholdene her nord, sa forfatteren til Ruijan Kaiku.

På tampen av måneden ble det klart at en annen forfatter med kvensk relevans, Ingeborg Arvola, gikk hen og vant den prestisjetunge Brageprisen med boken «Kniven i ilden.» Arvola vinner midt i en tid der den langvarige fornorskningspolitkken her til lands er under lupen hos en stortingsnedsatt kommisjon, og der forskning viser at de fleste nordmenn i dag ikke en gang har hørt om det kvenske folket. Paradoksalet er at boken hennes, «Kniven i ilden», løfter fram nettopp den kvenske kulturen.

Les også: Årskavalkade 2022: Syksy