Sent på dagen og trekning på Kipparifestivalbilletten ved eks-festivalsjef Egil Borch og nåværende leder Sølvi Johansen. (Kuva: Arne Hauge)
Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som gikk. Her et gjensyn med noen av sakene fra tiden med sommer og sol.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken ser vi tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes kesä, som betyr ‘sommer’. Vi konsentrerer oss her om det som ble skrevet i juli, som på kvensk heter juuli, juulikuu eller heinäkuu. Sistnevnte betyr ‘gressmåneden’.
Heinäkuu
Vi åpnet juli måned med en gladsak fra Italia. Der hadde nemlig den kvenske animasjonsfilmen, Kivikylä, stukket av med ikke mindre enn tre priser under Pinocchio International Film Festival, nemlig «Beste eksperimentelle film», «Beste lyddesign» og «Beste scenografi.»
Les saken: Kivikylä vant tre priser i Italia
– Det har vært litt svak kommunikasjon direkte fra festivalens side, men fra systemet som påmeldingen gikk igjennom har vi fått beskjed om dette, kunne Anstein Mikkelsen fra Siivet fortelle.
Beskjedent nok beskrev filmskaperen dette som tre små priser, og forklarte at det var snakk om en liten og intim festival med barnefilmer fra hele verden.
– Men vi er uansett fornøyd, det er et godt skritt for oss, sa Mikkelsen.
Kipparinfestivaali
Ruijan Kaiku var på plass da Kipparifestivalen i Pyssyjoki/Børselv gikk av stabelen, og kunne melde om strålende vær, godt oppmøte og – selv om det kanskje ikke er helt uvanlig akkurat her – folk som snakket kvensk med hverandre.
Aktivitetene var mange, og det kom folk kjørende langveisfra, faktisk så langt unna fra som Oslo-traktene:
(Saken fortsetter nedenfor)
Og apropos Kipparifestivalen, som etter hvert har gått over til å arrangeres hver andre år, så tok blant annet Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik til orde for å få festivalen inn i statsbudsjettet.
– Den er plassert midt i dette kvenlandet som strekker seg fra Varangerfjorden til langt ned i Troms, og vi har ingen kvenske festivaler som er på statsbudsjettet, sa han.
Les saken: Blir det fast plass på statsbudsjettet for Kippari?
– Grunnarbeidet må gjøres av dem i Børselv, i og rundt festivalen, og så skal vi jobbe politisk for å hjelpe til, sa ordføreren.
Internatbarna
Ruijan Kaiku fikk også med seg Ingjerd Tjelles foredrag under forannevnte festival, om internatlivet som har preget mange kvenske barn i nord, hvis mål var å gjøre de både norsktalene og norsktenkende.
– Jeg vil konkludere med at for å løse skoleutfordringen i Finnmark, så var internatene et nødvendig onde. Men at de i sin form ble alt for harde. Mange opplevde internattiden som et overgrep. Det var mye fravær, fra foreldre og familie, det har skapt varige sår. Og skoleaversjon, var blant det Tjelle sa.
Hele saken leser du her:
