I september kunne Ruijan Kaiku fortelle om filmfotograf Janne Niskala, regissør Einari Paakkanen og lydansvarlig Esa Nissi. Den finske trioen skal nemlig lage film, og fortelle historien om kvenene i Norge, hjemme i Finland. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)

 

I september kunne Ruijan Kaiku blant annet skrive om to spesielle skilt av det mer eller mindre historiske slaget.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og etter et ørlite kavalkadeopphold skal vi nå se vi tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes syksy (uttales suksu), som betyr ‘høst’.

Nærmere bestemt retter vi blikket på noe av det Ruijan Kaiku førte i penn i september 2024.

Septemperi

I starten av september kunne våre lesere blant annet stifte bedre bekjentskap med en harstadværing som på ingen måte er redd for å fortelle omverdenen at han er kven.

Han har det nemlig godt synlig både foran og bak på bilen.

Les saken: Slik viser Jan Petter fram sin bakgrunn

Vil heve finnenes viten

Medio september kunne vi presentere den finske regissøren Einari Paakkanen, som sammen med filmfotograf Janne Niskala og lydansvarlig Esa Nissi var på plass i Alattio/Alta.

Bakenforliggende var å sanke stoff til en film som skal handle om kvener og deres identitet, hvis motivasjon var at den gjengse finlender vet lite eller ingenting om kvenene i Norge.

Les saken: Skal gjør det kvenske bedre kjent hjemme i Finland

Historisk skilt?

Og så – en aldri så liten kvensk milepæl – da bygda Kvænangsbotn endelig fikk på plass nye, trespråklige skilt.

Trespråklige skilt som sådan er ikke nødvendigvis så spesielt lengre, all den tid «halve» Nord-Norge har det. Det som gjør denne saken spesiell, er at det kvenske navnet Niemenaikku fikk plass øverst på skiltet.

Så langt Ruijan Kaiku kjenner til, er dette det første og så langt eneste stedet i landet som kan skilte med akkurat dét.

(Saken fortsetter nedenfor)

Er dette stedet historisk?

Nyetablering i sør

Til slutt tar vi med at ei ny kvenforening kom til å se dagens lys i hovedstaden.

Det kunne primus motor bak etableringen, Cathrine Louise Finstad, slå fast etter et åpent lodde stemningen-møte, med godt og vel tjue frammøtte.

Les saken: – Vi skal danne forening i Oslo

Ifølge henne skulle var det Torgrim Hermansen Halvari, Therese Roland, Maja Skjellstad, Sandra Opdahl og henne selv som skulle ta oppgavene videre derfra.