Mangeårig leder av Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, Anne-Gerd Jonassen, kunne i august si seg fornøyd med at kvenske stedsnavn endelig ble synlig langs veien i kommunen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I august skrev vi om en langtidssittende stortingsrepresentant, en langdryg skiltprosess, og lange tider med rasebiologisk forskning.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken ser vi tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes syyskesä, som direkte oversatt betyr ‘høstsommer’. Den siste sommermåneden omtales gjerne som sensommer på norsk.
I dag tar vi et blikk tilbake på noen av sakene Ruijan Kaiku skrev i august 2024.
Aukusti
Per Olaf Lundteigen (Sp) reiser land og strand for å lære og skjønne. Alt i den hensikt å unngå tabbevedtak i hans andre hjem; Stortinget. Ruijan Kaiku møtte mannen, som har fartstid på Stortinget helt siden 1993, for en sommerprat i Porsanger. Naturligvis med vekt på det kvenske.
Et møte som gjorde inntrykk på freelancejournalist Maureen Bjerkan Olsen:
– Det gjør det alltid når man møter politikere som kaller en spade for en spade og som dessuten virker oppriktige når de sier at de bryr seg. I dette tilfellet om kvenene, som Lundteigen viste seg å være godt kjent med fra før, sier hun, og fortsetter:
– Det er akkurat hva vi trenger mer av, politikere og beslutningstakere som for det første har kunnskap om kvenfolket, og som for det andre bryr seg nok til å bli med på gode og viktige beslutninger.
(Saken fortsetter nedenfor)
Langdryg prosess
Samme måned poppet det opp flunkende nye, trespråklige skilt langs Europaveg 6 i Kvænangen. Dette nesten halvannet år etter at kommunestyret gjorde vedtak i navnesaker tilknytta ti ulike stedsnavn i kommunen, som for øvrig kom etter en langdryg prosess over flere år.
Saken leser du her: Nye skilt på plass i Kvænangen
– Vi har jobbet med dette siden foreninga ble startet opp for femten år siden. Det sa leder i den lokale kvenforeninga, Anne-Gerd Jonassen, til Ruijan Kaiku.
– Foreløpig ser det ut som at det kun er satt opp skilt langs Europavegen, og ikke langs de kommunale veiene. Vi venter fortsatt på det, og kan ikke si oss helt fornøyd før alt er på plass, sier hun.
Rasebiologisk forskning
Videre hadde Ruijan Kaiku en aldri så liten føljetong av saker knyttet til tidligere tiders rasebiologisk forskning, et tema som aktualiserte seg i forbindelse med nyheten om at 23 kranier i Tornedalen var kommet tilbake til vigslet jord etter 150 år i forskningens fangenskap.
En av sakene vi kunne presentere etterpå omhandlet en militærlege som i 1919 gjennomførte fysisk-antropologiske studier på unge soldater i Nord-Norge, deriblant unge, kvenske menn i militærtjeneste på Setermoen som ble gjenstand for oppmålinger etter alle kunstens regler.
Les saken her: Målte kranier og beregnet kubikkinnhold
I tillegg kunne vi føye til en sak om at da Anatomisk institutt i 1946 ba om å få tilsendt funnene av levninger i Kaivuono/Kåfjord, til forskningens nytte, sa lokalbefolkninga nei:
