Artig for de minste, men fint også for de voksne

Barna viste gode håndarbeids-takter på den åpne dagen på Tuomainengården. Her ser vi tre dyktige jenter, fra venstre Ella Hoel Pedersen (6), Anne Hoel Pedersen (9), Elle Lien Koppen (6). (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

«Godt at de har sånne åpne dager hvor man kan komme og se det man sjelden er og ser på.»

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kvenske Tuomainengården i Vadsø har ofte åpen familiedag. Det sørger eieren Vadsø museum – Ruija kvenmuseum for. Vi var der en fin, men også høst-hustrig forsommer-søndag under siste Kvenfestival, og det krydde av folk. Tross store ungeflokker i hine hårde dager; så mange mennesker på gården samlet de neppe før i tiden. Eneste måtte være hvis de bød inn til bryllupsgilde, antar vi.

Ute var det høytlesing fra eventyr pluss stell av dyra på gården. Det vil si, dekorering av lam som ungene klippet ut fra papir, pluss pussing og maling av hester som voksne som Lisbeth Dragnes og dem på forhånd hadde saget ut av tre.

Inne var det tegning og maling i stua, og folk som rom for rom betraktet alle de gamle tingene som gården via museets innsats har tatt vare på. Gården brukes ekstra mye i kvensk sammenheng, det visste de godt, mange av de besøkende:

Som Mailiz Berget og sønnen Trym Konanen-Berget. Han er tre år, nærmer seg fire, og likte godt å få være med. I alle fall sa hans mor det til oss.

– Vi har pusset på en liten trehest og malt den. Så har vi malt noen bilder og kastet erteposer, før vi dro og kiket på de gamle bygningene. En gammel stall, blant annet, kan moren fortelle.

Dette var første gang i huset for Trym, men hans storesøster har vært der før. Sammen med barnehagen, hvor de lærer masse om kvensk.

– De bruker dette stedet ofte, særlig når det er språkdusj på det kvenske som barnehagen her i byen har, sier Mailiz. Hun er opprinnelig fra Kongsberg i Buskerud fylke, men har bodd mange år i ville og vakre Varanger.

– Vi er veldig godt fornøyd med barnehagen og deres bruk av Tuomainengården. Fint at de får lære om det kvenske, det er berikende, sier Berget.

– Artig for de små, men også for de store?

– Ja. Det er veldig fint at de har sånn åpen dag hvor man kan komme og se det man sjelden er og ser på, sier hun.

I likhet med andre voksne merket også Mailiz seg takhøyden på gården. Selv om den rent museums-symbolsk må sies å være himmelhøy, er den neppe i tråd med moderne norsk standard rent fysisk.

– Det er lavt under taket ja. De var nok litt lavere før i tiden, bekrefter hun.

Men takhøyden spiller liten rolle. Verken for nysgjerrige besøkende smårollinger nede i første etasje eller den fastboende skybert-fjøsnissen oppe på loftet.

Så les også denne saken: Har du sett fjøsnissen på Tuomainengården?

Vi snakket forresten med flere voksne:

– Vi bruker ofte å delta på disse familiedagene i regi av museet. De har veldig fine aktiviteter for ungene. Og så er det artig også for oss voksne å se i husene og lese om historien, sier Ina Andrea Piippo og Mai-Britt Johansen.

– Veldig fint å kunne vise ungene hvordan det var i gamle dager, at det ikke bare er noe fiktivt de hører om, sier Piippo og Johansen.

– Ungene gleder seg alltid til å være med, og de spør og graver før vi drar. De spør seg om det er sånn som oldemor hadde det.

Mai-Britt er tilflyttet fra Danmark, men har bodd i Norge i mange år. Ina Andrea har derimot kvenske aner. Hennes oldemor var kven og kom til Vadsø med sin mann. Den språklige skjebnen ble som vi ofte har hørt; med mange unger på en liten plass ble det til at kvensk bare ble brukt som hemmelig språk foreldrene i mellom. Til private samtaler rundt ungene.

– Dermed har heller ikke mine foreldre lært det fra sine foreldre, bekrefter hun. I ettertid har noen i familien hennes prøvd å lære seg finsk, og de tar godt vare på det fine etternavnet.

– Ja, det er kun vår slekt i Norge som har etternavnet Piippo, bekrefter hun.

Og med det ser vi fram til nye hyggelige møter på den neste åpne familiedagen på Tuomainengården i Vadsø.