Åsne leiter etter spor av Tromsø-kvener

Åsne Kummeneje Mellem og Lise Rebekka Paltiel syns det er interessant å grave i Tromsøs kvenske og jødiske historie (Foto: Mari Hildung/Perspektivet museum )

 

–  Vi har inntrykk av at Tromsø har vært et knutepunkt hvor flere kvener har vært innom for jobb eller møteplass, sier Åsne Kummeneje Mellem ber om hjelp til å finne ut mer om byens kvenske historie. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

For tiden samarbeider Åsne Kummeneje Mellem og Lise Paltiel gjennom Perspektivet museum om å kartlegge kvensk og norskjødisk tilhørighet og aktivitet tilknyttet Tromsø.

– Vi har holdt på en stund nå, og funnet flere spennende kilder, deriblant om ishavsfarere, samt artikler og debattinnlegg i aviser og mye mer, sier Kummeneje Mellem.

Kvensk-jødisk samarbeid

– Disse to nasjonale minoritetene har en lengre historie i byen, og Tromsø har vært en flerkulturell by helt siden grunnleggelsen i 1794, men dette er en del av historien som har blitt litt glemt. Ofte er det jo også slik at når folk kommer til større byer som Tromsø, blir kanskje identiteten som kvener eller jøder av ulike grunner litt borte, påpeker de to.

For både kvener og jøder var havet en viktig årsak til at man kom til Nord-Norge.

– Vi har funnet ut at kvener og de norske jødene har flere spennende krysningspunkter, og dette ønsker vi å utforske nærmere, forteller Åsne og Lise.

Et viktig krysningspunkt skal være gjennom handel.

– Markeder og butikker var naturlige møteplasser. Det er kjent at flere jøder drev forretninger i byen, og da var det naturlig at også kvener brukte disse. Per nå har vi ikke dokumentasjon på andre møteplasser, sier Lise.

Oftere omtalt som gruppe

Åsne forteller at de gjennom avisoppslag og dokumenter også har kunnet se en forskjell på hvordan jøder og kvener har blitt omtalt, spesielt i forhold til nordmenn.

– Vi har funnet at både kvener og jøder har vært omtalt som grupper, og ofte i negative ordelag. Blant annet har vi funnet flere avisoppslag om slagsmål der det påpekes at de involverte er kvener og så videre. Vi har funnet færre kilder om enkeltkvener, mens vi har funnet litt flere kilder der jøder har vært omtalt med navn, bostedsadresse og eventuelt hvilke bygninger og butikker de har eid. Her har det vært bedre dokumentasjon, forteller Kummeneje Mellem.

En annen raritet de har kommet over er ryktene om at en kven en gang tok med seg huset sitt fra Alta med båt, og satte det opp utenfor Tromsø.

– Slike ting gjør at det er ekstra artig å jobbe med dette prosjektet.

Trodde de hadde et sensasjonelt funn

Underveis i undersøkelsesarbeidet har Åsne og Lise brukt både internett og gamle kilder. Informasjon, hendelser og navn har blitt plottet inn i søkemotorer, og sammen pusler de sammen bitene av kvensk og jødisk historie i Tromsø, bit for bit, brikke for brikke. De må innrømme at jubelen sto i taket spesielt ved ett av funnene.

– Vi trodde vi hadde funnet navnet på kvenen som vant verdens første sivile skirenn. Men det viste seg dessverre å være feil, forteller Åsne.

Ruijan Kaiku og flere andre medier har tidligere skrevet om hvordan kvenene var med å sette standarden for skisporten, blant annet ved å bruke to skistaver i stedet for en. I omtrent halvannet døgn var Åsne og Lise nesten 100% sikre på at de hadde funnet den sagnomsuste kvenen som skal ha vunnet det legendariske skirennet. De mente han var ishavspioneren Sivert Kristian Tobiesen.

– Jeg må også dessverre meddele at tidenes scoop var en blindvei! Det vi faktisk har funnet ut, er at Tobiesen vant verdens andre skirenn, mens denne «dreng av skomakerlære, født kven» faktisk vant renn nummer tre, ikke det aller første. Noe som er enda mer skuffende enn at vi ikke fant navnet hans. Vinneren av det første rennet er faktisk ikke dokumentert, forklarer Åsne.

Detektivarbeid

Det har tydeligvis ikke bare vært lett å nøste sammen bitene. De har funnet mye informasjon, men dette har vært veldig spredt og har krevd mye arbeid for å pusle alt sammen til et helt bilde.

– Tidligere har det blitt gjort forskning i de kvenske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms, men da har ikke Tromsø vært en del av det, sier Åsne.

Ishavsfarerne og kvensklærere

De best dokumenterte Troms-kvenene har vært tilknyttet ishavsfarermiljøet, og de har god kontakt med Kjell Kjær som har mye kompetanse angående dette.

– Ishavsfarerne er også en av få plasser vi har klart å finne enkeltpersoner vi kan følge. Det ser likevel ut som at få av dem var bosatt til Tromsø selv om de hadde byen som utfartssted til Ishavet, forteller Åsne.

De har også hørt at mange lærere kom til Tromsø for å lære seg kvensk og samisk før de dro videre nordover for å jobbe.

– Vi finner titalls annonser etter lærere som har «kyndighed i Kvænsk». Tromsø ble et knutepunkt for lærere som lærte både samisk og kvensk ved Tromsø Seminarium for så å reise videre nordover. Det var nok en del av fornorskningspolitikken, men likevel spennende funn. Ikke minst er det interessant at man i dag kan studere kvensk som en del revitaliseringa i samme by, påpeker hun.

Etterlyser informasjon og bilder

Åsne har også tatt i bruk sosiale medier for å etterspørre informasjon om Tromsø-kvener, og hun har allerede fått flere interessante og nyttige innspill, men hun tar gjerne imot flere tips.

– Vi er fortsatt på utkikk etter informasjon om kvener og kvenske slekter i Tromsø. Det er mange «undercovcer kvener» med norske navn som er vanskelig for oss å finne, derfor tar vi gjerne imot fotografier og personhistorier fra Tromsø-området. Ta kontakt med oss hvis du vet noe om kvener i Tromsø, oppfordrer hun.