– Jeg er ydmyk og åpen for kritikk, men har samtidig et sterkt ønske om å heie fram kvensk kirkeliv. Kvensk kirkeliv skal styrkes i kirken vår, sier Olav Øygard, han er biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. (Arkivfoto: Tom Skoglund/Altaposten)

 

Biskop Olav Øygard til motmæle mot kritikken.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Kvensk kirkeliv er et nasjonalt ansvar, det hører under Kirkemøtet og Kirkerådet,» minnes vi Egil Borch si (ruijan-kaiku.no 27. mai 2020). Borch er daglig leder for Porsanger kirkelige fellesråd, men biskopen for Nord-Hålogaland bispedømme er uenig i Borchs vurdering.

– Vi kritiseres for å ha overtatt det nasjonale ansvaret for kvenene, men jeg mener overtakelsen er en styrke. Det var Nord-Hålogaland bispedømmeråd som ba om å få seg ansvaret tilført, noe som ble gjort formelt for rundt ett år siden, sier nevnte biskop, Olav Øygard.

Presis hvem som først ytret ønsket om overtakelse, det minnes han ei, men minnes at det i løpet av styringssamtalen oppsto full enighet om saken. Bispedømmet ønsket seg mer enn kun det praktiske utførelsesansvaret for kvensk kirkeliv, de ønsket også at det reelle ansvaret skulle delegeres fra Kirkerådet til Nord-Hålogaland bispedømme.

Riktig, men feil

Flere enn Borch har ytret seg kritisk, men først nytter biskopen høvet til å gå i rette med ei overskrift i Ruijan Kaiku. Den sto i bispedømmets samtidige tilsvar til kritikken fra Borch, der vi skrev at førstnevnte: «Har ingen faste kvenske tildelinger» (ruijan-kaiku 27. mai 2020).

Her snakkes det om en konkret ting, sier Øygard, som han ønsker å orientere om uten å bli tolket dit hen at han går i forsvarsposisjon. Bispedømmet er tvert imot framoverlent i kvenske forhold, fastholdes det.

– Overskriften er for så vidt riktig, men blir feil likevel. Det at vi har ingen faste kvenske tildelinger har å gjøre med hvordan budsjettene settes opp, klargjør Øygard, han bruker andre «ikke-eksisterende poster» som eksempel. Bispedømmet har blant annet heller ingen faste tildelinger til kvinnelige prester, eller til kirkeliv knyttet til eksempelvis psykisk utviklingshemmede. Kvensk kirkeliv er altså inne i bispedømmets budsjettramme.

Midler fins

– Det stemmer som kritikerne sier at mye kan bli bedre når det gjelder vårt arbeid med kvenene. Men det at vi ikke har et eget kvensk budsjett, det betyr ikke at kvenene er et lite prioritert område, sier Øygard, som minner om at heller ingen enkeltmenigheter får faste midler fra bispedømmet. Menighetene har sin finansiering gjennom innsamling og kommunale midler.

Men penger til kvensk kirkeliv, det har bispedømmet. Det må sies å være en overraskende melding, sett i lys av den årelange og massive elegi fra blant andre Borch og utvalget for kvensk kirkeliv. Instanser som i årevis har etterlyst midler. Hvorfor bispedømmet nå plutselig har midler, skal vi av hensyn til leserens nysgjerrighet ikke redegjøre for her, men i en annen sak. Den saken er et typisk eksempel på hvorledes en tung situasjon kan avføde utilsiktete lyspunkter. Bare klikk og se:

Har dessverre penger i massevis

Var aldri planen

«Det var ingen misforståelse, Olav Øygard,» sa medlem av kvensk kirkeutvalg, Elin Seppola Brandvoll (ruijan-kaiku.no 29. mai 2020). Saken gjaldt kvensk salmehefte, der bispedømmets administrasjon innstilte på nedleggelse av salmeprosjektet, og der biskopen den 3. juni i år avholdt dialogmøte for å roe gemyttene i kjølvannet av det som ble oppfattet som kven-fiendtlig utøvelse av kirkeembetet. Seppola Brandvolls grundig uttrykte frustrasjon har falt Øygard spesielt tungt for brystet:

– Mange har tydeligvis trodd heftet skulle publiseres med en gang, slik det forelå. Men det var ikke bispedømmerådets intensjon. Vi skulle ta en runde til, det var planlagt. Det er et stort og grundig prosjekt å gi ut et salmehefte, sier Øygard, han minner om at de brukte hele 20 år på å få ut den nye samiske bibelen, den kom ut høsten 2019. Kvensk salmehefte er planlagt utgitt til kvenfolkets dag, 16. mars 2021.

Kontrakten ble fullført

Kirkeoverhodet viser også til kontrakten med Mellemspell AS, kunstner Kristin Mellems bedrift, den er ifølge Øygard uten kontraktfestet intensjon om publisering. Det var ei heller slik, sier han, at salmekomiteen ble oppnevnt av bispedømmerådet. Det var Kristin Mellem som oppnevnte komiteen, slik at førstnevnte formelt sett forholder seg til henne. I form av en kontrakt. En kontrakt Øygard anser som fullført:

– Avtalen med bedriften var at det skulle lages et salmehefte, men det skulle ikke trykkes opp, sier han.

Folkekirken

Når det gjelder kantor Kristian Paulsens poeng, at Den norske kirke strever med å få drøvtygd de kvenske salmene grunnet sitt noe anstrengte forhold til kvenenes foretrukne valg, den konservative lekmannsbevegelsen læstadianismen (ruijan-kaiku.no 10. juni 2020), minner biskopen om at mange kvener ikke definerer seg som læstadianere.

– Vi ser jo at det fins utfordringer i samarbeidet mellom læstadianere og resten av kirken. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom kvensk miljø og læstadianisme, mange kvener er folkekirkemedlemmer og definerer ikke seg selv som læstadianere. Kirken ønsker stor bredde, og jeg jobber intenst for et godt samarbeid med alle, sier Øygard. Øygard sier videre at man selvsagt skal ha med kvenske, pietistiske salmer i salmeheftet når det skal publiseres, man ønsker å ha en stor bredde i tilfanget av salmer.

– Fra kvensk hold har man kritisert foreslått sammensetning av nytt kirkeutvalg. Kun en kven i et kvensk utvalg, beklages det. Din kommentar til det?

Grunn til advarsel

– Kvensk kirkelivsutvalg er ikke opprettet ut fra hvilken folkegruppe man tilhører. Så vidt jeg vet har man heller ingen registrering av kvener. Selv om flere av dem som er foreslått har kvenske røtter, skal man være veldig forsiktig med å avgrense på etnisitet. Det er som sagt ikke et etnisk oppnevnt utvalg, men oppnevnt ut fra kjennskap og nærhet til fagfeltet det skal arbeides innenfor. Utvalget er ikke ferdig oppnevnt enda, men det kommer selvsagt til å være flere kvener med i utvalget.

– Men hvis det var tale om et utvalg for samisk kirkeliv, hadde dere da turt å foreslå kun ett samisk medlem?

– I samisk kirkeutvalg er det et flertall som er samisk, det er riktig. Men ikke bare, for eksempel er ikke sekretæren samisk, selv om vedkommende snakker samisk flytende.

Råd til seg selv?

Til kritikken om manglende kontakt med menigheter og kvenske forbund i jakten på utvalgsmedlemmer, svarer Øygard at det ble tatt kontakt med menighetene. Presis hvilke menigheter som ble rådspurt er han likevel ukjent med, det befinner seg på et detaljnivå som biskopen ikke har presis kunnskap om. Også kritikken om bukken og havresekken, at et av bispedømmerådets egne rådsmedlemmer er foreslått inn i kvensk kirkeutvalg og slik sett ender med «selvrådgivning» på kryss av utvalgets mandat, pareres:

– Også det ser jeg på som en styrke. Jeg var veldig fornøyd med at et medlem i bispedømmerådet kunne tenke seg å sitte i kvensk kirkeutvalg. Det gir nær kontakt med hva man arbeider med. En nærhet og kontakt jeg er glad for er foreslått opprettet, sier Øygard, han minner om at praksisen med slik deltakelse er nokså vanlig. I samisk kirkelivsutvalg sitter også et medlem i bispedømmerådet.

«Bruk kvensk»

Men som saken står; kritikkens eksistens, den erkjennes. Biskopen sier han lytter og forstår.

– Det folk opplever må vi ta alvorlig, vi kan ikke si det er feil, det folk opplever. Jeg ser veldig tydelig at kvensk språk og kultur i lang, lang tid har vært undertrykt. På alle plan, også på kirkelig plan. Biskop Berggrav, en av mine forgjengere, drev brutal fornorskning mot samer og kvener. Og det er jeg selvfølgelig veldig klar over.

Det var i gamle dager, i dag er kirken langt mer opptatt av å gjøre det kvenske synlig i sine menigheter og sitt gudstjenesteliv. Biskopen viser blant annet til et av ham signert brev som i april 2017 beåndet postkassen til 65 nordnorske menigheter (med andre ord samtlige), påskrevet en utvetydig oppfordring om å bruke samisk og kvensk. I samlinger, gudstjenester, høymesser og ellers.

Viktig symbolsak

Selv sier biskopen at han i sine gudstjenester lyser velsignelsen også på kvensk, pluss at han ofte spør om det i menigheten fins dem, som kunne tenke seg å lese en bibeltekst på kvensk. Det er ikke hver gang noen i kirkelyden finner sin kompetanse i kvensk tilstrekkelig til å heve sin hånd, det trenger vi neppe sitere en biskop for å kunne melde.

– Men språket er likevel en viktig symbolsak. Derfor er det kjempeviktig at kirken tar i bruk kvensk, samtidig som vi må unngå å skape et utenforskap for de mange som ikke kan kvensk, sier kirkens mann i nord. Hans baktepp for sistnevnte avveining er igjen bredest mulig inkludering. Selve parolen over hans gjerning.

Hjemmets trosliv

– Jeg er ydmyk og åpen for kritikk, og ser at mye kan gjøres bedre. Da mener jeg den beste veien er å snakke positivt om hverandre, møtes og sammen finne gode løsninger. Jeg har et sterkt ønske om å heie fram kvensk kirkeliv, og gir meg ikke i forsøket på å styrke det kvenske i Den norske kirke. Vi vil gi det kvenske verdi, og ta det i bruk.

Biskop Olav Øygard avrunder slik:

– Kristenliv er veldig viktig for kvenene, slik har det alltid vært. Fordi kvenene ikke fikk lov til å ha sin tro ute i det offentlige rom, har hjemmet tradisjonelt vært det stedet hvor kvenene har levd ut sitt trosliv. Det kan bety kræsj når hjemmets trosliv skal forenes med kirken, men også den kræsjen mener jeg er en rikdom. En styrke.