Austhavet – Öystäaapa

.

Stedsnavnet Öystäaapa, Austhavet, er sammensatt av öystä ‘øst’ og aapa ‘åpnet hav’.

Irene Andreassen

Austhavet er det norske navnet på den delen av Barentshavet som er nærmest Finnmark, nærmere bestemt det værharde havstykket som strekker seg fra Nordkapp til Vardø.
Det kvenske navnet på havet er Öystäaapa. Jeg har til nå ikke lyktes med å finne et samisk parallellnavn, men det må ganske sikkert finnes.

Stedsnavnet Öystäaapa er sammensatt av öystä ‘øst’ og aapa ‘åpnet hav’. Vi skal se litt nærmere på hvert av disse navneledda.
Det er ganske åpenbart at ordet öystä har opphav i det norske «aust», og det nettopp i uttalen «øust». Så kan man tru at ordet öystä ikke har videre utbredelse enn i kvendialektene, men det stemmer ikke helt, for det finnes i nordfinske dialekter (bl.a. Inari) og i meänkieli, og det finnes i kvitsjøkarelske/nordkarelske dialekter på russisk side i formen öyštä (bl.a. i Kiestinki). Felles for alle disse dialektene og språka er at de også har et annet og mer kjent ord for den aktuelle himmelretninga, nemlig itä ‘øst’; jf. Itämeri, som er det finske navnet på Østersjøen.

I boka Ruijan suomalaisia (1928, i svensk oversetting Finnmarkens folk) av Samuli Paulaharju finner vi stedsnavnet Öystäjää (s. 420), dvs. Austisen, som er et drivisområde mellom innløpet til Kvitsjøen i Barentshavet og Novaja Zemlja nordvest i Russland. I samme bok finner vi også områdenavnet Öystä (s. 315): «[lähtevät] kalan perässä Öyställe, Gamvikiin … ja aina Kiiperiin asti» (De drar etter fisken østover, til Gamvik … og helt til Kiberg).

Det kan se ut som om öystä helst er brukt i navn som har tilknytning til havet, men det stemmer ikke alltid, for vi har navn som Öystävaara og Öystäjoki. Trulig er navnet Östervanni et ganske nytt navn, for her ligger den nyere uttalen «øst» til grunn. Navnet Östervanni er ei lydlig tilpasning av det norske parallellnavnet Østervannet. Alle disse navna er fra Vadsø kommune.
Navneleddet aapa har to betydninger, nemlig ‘åpent hav’ og ‘stor, treløs myr’. På nettstedet www.kvenskestedsnavn.no får man 11 treff når man skriver «aapa» i søkefeltet. Av disse er det ni navn på (store?) myrer, og alle er i Sør-Varanger, som jo er et grenseområde til Nord-Finland (og Russland), der vi har mange navn på myrer med navneleddet aapa.

Appellativet aapa er sporadisk også kjent i nordfinske dialekter i betydninga ‘hav’, men den betydninga må, ifølge navnegransker Kaisa Rautio Helander, være sekundær. Hun meiner at betydninga ‘hav’ er lånt fra norsk side, og kan knyttes til havfiske og andre gamle forbindelser nordover. På svensk side av grensa, i meänkieli, har aapa sannsynligvis bare betydninga ‘stor, trelaus myr’, og som adjektiv betyr ordet ‘vid, åpen’.

Navnegransker Eira Söderholm kommenterte det slik da hun ikke fant myrnavn med navneleddet aapa i Alta: «Alattiossa ei ole laajoja soita, aapoja, vaan pienempiä jänkkiä.» (I Alta er det ingen vide myrer, «aapoja», bare mindre myrer (jänkkiä).) Søker en på «jänkkä» og «jänkä» ‘myr’ i www.kvenskestedsnavn.no, så får en hele 355 treff.
I Varanger-dialektene (f.eks. Vestre Jakobselv) er aapa ‘åpent hav’ svært vanlig i appellativ bruk, men ikke som navneledd. En informant sa: «aapa se on vuonon ulkopuolela, tässä ei ole aapa tässä vuonossa» («aapa», det er utenfor fjorden, her i fjorden er det ikke «aapa». ), og: «ko Varenki aukeaa, alkaa aapa.» (Når Varangerfjorden/Varangeren åpner seg, så begynner «aapa».)

Ifølge etymologiske (ordhistoriske) ordbøker så er aapa lånt fra det samiske áhpi, som har de samme betydningene. Det samiske ordet (i ulike former) forekommer så å si i hele det samiske språkområdet, fra sørsamisk til Kola.

Når aapa også betyr ‘åpnet hav’ i kvensk (og nordkarelske og nordfinske dialekter), så er nok den betydninga et resultat av kontakten med samisk; vi kan si at vi har med et betydningslån å gjøre. Det samiske ordet áhpi er et gammelt nordisk lån, ifølge gjeldende forskning. Samisk har ellers også en del terminologi lånt fra nordisk knytta til fangst og havfiske (fális ‘kval; sáidi ‘sei’) og båtbygging (gielas ‘båtkjøl’), men det er ei anna historie.

Forfatteren er redaktør for Kvensk stedsnavndatabase som får støtte fra Språkrådet, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Norsk kulturråd.