Språksperrer er til for å overvinnes. Tornedalen leder an i arbeidet med å få dem som egentlig kan kvensk og meänkieli, til å tørre å snakke språket sitt høyt. Her fra en panelsamtale om språksperrer på Minoritetsspråkfestivalen i Gällivarre i fjor. Fra venstre ser vi Tuuli Wachowiak från Språkcentrum finska, Paulus Kuoljok, samisk politiker, Adam Selldén från Språkcentrum meänkieli och Jane Juuso. (Foto: Evelina Estola/Institutt for språk og folkeminne, Isof)
En tidligere deltaker var til og med på radio etter kurset, da fikk lytterne høre all den meänkieli som vedkommende innerst inne kunne.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Minoritet.se skriver at framtiden for meänkieli ved Institutt for språk og folkeminne, er noe uviss. De siterer her språkfremmer Adam Selldén på at alle på Isof’s Språksentrum meänkieli ble oppsagt før jul i fjor.
Samtidig er det nettopp dem som siden oppstarten har kjørt kurs for å motvirke språksperrer, der rundt 40 personer har fått god hjelp til å overkomme sine utfordringer med å snakke et språk det innerst inne kan.
– Jeg ble både glad og rørt, sier Selldén, dette i egenskap av å være kursleder på det første språksperrskurset arrangert i Kiruna. Saken gjaldt en deltaker som etterpå ble med på en sending hos meänraatio.
Selldén sier overfor minoritet.se at noen av de første kursdeltagerne har bestemt seg for å arbeide videre for å overvinne egne språksperrer. Ideene har omfattet samarbeid med bibliotek for å stelle i stand boksirkel på meänkieli, eller starte kor der man synger på nevnte språk.
– De har et veldig stort driv, så det er viktig at det finnes muligheter for å å fortsette, sier kurslederen.
Selv om den organisatoriske framtiden nå altså er usikker for språksenteret ved Institutt for språk og folkminne, så oppfordrer Selldén ifølge minoritetsnettstedet alle med interesse til å høre fra seg. Enten de vil arrangere, lede eller delta på språksperrekurs.
