Eksempel på flytende badstuanlegg, her fra Oslo. (Illustrasjonsfoto: Maureen Bjerkan Olsen)
Helse og trivsel, men også utfordringer med strandsauna.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Sauna anses som en viktig del av kvensk kultur, ofte omtalt som en identitetsmarkør. Samtidig som bygging av private badstuer hadde sine glansdager på åttitallet, er bygging av mer offentlige anlegg et hett tema nå i dag.
Det betyr at planer for stadig nye anlegg lander på bordet hos kommunale byggesaksbehandlere, der avveiningen ofte blir hensynet til strandsonen.
«Mange vil sette opp badstuer på idylliske plasser, men flere får ikke lov. Norges badstulaug meiner saksbehandlingen i kommunene er som bingo» skriver NRK på sine nettsider, de viser til frustrerte badstugründere som spør seg hvorfor de ikke får lov.
I dag fins det ifølge badstulauget omkring 400 offentlige og frittliggende badstuer i Norge, beliggenhet nær eller på vann er ettertraktet, og statskanalen skriver at man i Larvik i Vestfold har bedt om råd fra Kommunaldepartementet.
– Hvis du ønsker å beholde ei av badstuene i strandsonen må du ha dispensasjon fra byggeforbudet langs sjøen. Da blir prosessene mer krevende, seier Silje Vestre til NRK, hun er fagleder for byggesak i nevnte kommune.
