Balsfjord-paradokset

Bevisstheten rundt det kvenske er lav i Balsfjord, sier lokalhistoriker Lill-Karin Elvestad. – Verken den kvenske eller den samiske kulturen har blitt viet særlig oppmerksomhet. Vi har ikke snakket om det, ingen har tatt tak i det, sier hun. (Foto: Arne Hauge)

 

Tross områdets rike tre-kulturelle historie, snakkes det lite om det kvenske. Og enda mindre om det samiske.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– I forhold til situasjonen i Nord-Troms og Finnmark er det et paradoks, sier Lill Karin Elvestad, som vi møter på Storsteinnes, kommunesenteret i Balsfjord.

Som journalist, forfatter og lokalhistoriker har hun satt seg inn i hjemkommunens rike tre-kulturelle forhistorie, men sier hun må reise nordover for å se møtet mellom de tre stammene bli verdsatt og holdt i hevd.

–  Det kvenske er underkommunisert i Balsfjord. Det samiske er om mulig enda verre stilt. Jeg må til Nordreisa og Finnmark for å se det på nært hold. Det er paradoksalt å komme dit og se de fantastiske miljøene og den oppmerksomheten de har på tre-stammers møte. De har det som noe naturlig og selvfølgelig, sier historikeren.

Stort sett glemt

For selv om det i dag forties, så viser Elvestad til presis det samme møtet mellom stammene også i Balsfjord. Anders Ole Hauglid, historikeren som blant annet stiftet Nord-Troms museum og skrev bygdebøkene for Balsfjord, hentet i sin tid fram denne rike historien. I sine funn vektla han nettopp områdets gamle flerkulturelle møte. I dag er mye av dette glemt. Elvestad sier man vanskelig unngår en pekefinger i retning rådhuset i Storsteinnes.

– Jeg ønsker ikke å framstå som alt for kritisk, dessuten er det nytteløst å kritisere kommunen. Det er generelt liten interesse for Balsfjords historie- Og heller ikke kunnskap om den, sier hun om en kommune der kulturkontoret ble lagt ned så tidlig som i 1990-årene.

– Også vi har en rik historie, men det er glemt og uten satsing, sier hun.

Første kvendrakt?

Elvestad minnes fra et foredrag hun holdt for noen år siden. Om Balsfjords bosettingshistorie. Ei eldre dame tok kontakt, sa hun hadde begynt å granske egen slektshistorie. Ganske riktig, hun fant kvenske aner.

– Hun sa hun hadde bestilt seg kvensk kofte. Hun var trolig den første i Balsfjord som bestilte seg kvendrakt. Den kvenske kulturen er glemt, er et område uten kommunal satsing.

Noe må gjøres, og Elvestad og en kollega er på saken. I sommer og høst har de registrert kulturminner, som de håper skal inngå i den kulturminneplanen kommunen har på tegneblokka.

– Vi har vært ekstra på utkikk etter kvenske bygninger og bygninger med kvenske historiske spor. Men til tross for stor befolkningsandel med kvensk bakgrunn, er det få spor tilbake. Egentlig har vi bare to slike bygninger som vi i dag vet om, to buer som begge er synlige fra E6. Resten virker å være borte, sier Elvestad.