Anny og Trygve Nilsen foran sin egen veggplakat på Porsanger museum. (Foto: Arne Hauge)

 

For Anny og Trygve fra Olderfjord i Porsanger var det en selvfølge å stille opp da Liss Beth Gjertsen Nyby kom med båndopptaker og kven-spørsmål.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Intervjuet gikk greit og det var lett å svare, sier Anny og Trygve Nilsen, ekteparet deler et oppslag i Met olema ja tulema olemhaan – kväänit Porsangissa, utstillingskatalogen som på norsk heter «Vi er kommet for å bli – kvener i Porsanger.»

– Men det ble gjort på sparket. Hadde vi fått spørsmålene på forhånd, kunne vi kanskje kommet på ting som ville gjort svarene bedre, samstemmer de to, Anny som pensjonert stabsleder og sekretær i Finnmarkseiendommen Fefo, Trygve som pensjonert bensinstasjonsinnehaver.

Ingen igjen

Trygves far kom fra Lyngen, men stammet fra Tornedalen og snakket finsk. Han kom til Finnmark fra Troms fylke, i ei tilflyttingsbølgen som hendte rett etter 1900-tallet.

– Her oppe kunne man bli sjøleier og få egen eiendom, i Troms var alt utmålt til privat. Og så var det godt fiske her oppe, derfor kom det mange hit som først hadde kommet til Lyngen fra Tornedalen, sier Trygve, som beskjedent nok sier at selv om han er kven, så er han litt mindre kven enn kona.

Solveigs oldefar var blant de første av slekta Kipparin som kom til Børselv, og under oppveksten snakket Anny kvensk hjemme. Og samisk og norsk. Familien var 3-språklig.

I Oldefjord, kan ekteparet godt minnes, var det før i tiden mange som ennå snakket finsk. Fornorskningen klarte ikke å kvele alle, selv om knapt noen hadde det som dagligspråk. I dag er det ingen kvener igjen i Olderfjord, og da Gjertsen Nyby spurte hvor de var blitt av, svarte Trygve slik: «De ligger på Treviknes kirkegård.» Før Anny tilføyde: «Det er nok noen som har flyttet ut også.»

Hyggelig å bidra

Og samtidig som paret har tro på at den kvenske oppvåkningen kan bidra til at språket bevares på et større sted som Lakselv, så er troen liten når det gjelder kvensk som hyppig hørt språk i Olderfjord. Til det er stedet for lite og for mye er forsvunnet.

– Det var uansett hyggelig å være med på prosjektet til museet. Helt greit for oss om katalogen blir sendt til Sannhetskommisjonen, bekrefter de overfor Ruijan Kaiku.

– Er det slik, føler dere, at det blir lettere og lettere å være kven?

– Ja, helt klart. Det er mer akseptert i dag, å være kven. Og det er fint, bekrefter de.

Les mer om Trygve og Anny i utstillingskatalogen. Den fås fra Porsanger museum i Lakselv.